EU går inn i COP31 i Antalya med ambisiøse klimamål, men også med færre allierte og økende press i spørsmål om klimafinansiering.
Kortversjonen
- EU deltar på COP31 i Tyrkia med høye klimamål, men møter økende press og mer isolasjon i internasjonale forhandlinger.
- Etter USAs exit fra Parisavtalen står unionen i stor grad alene som representant for de rike industrilandene.
- Strid om klimafinansiering preger toppmøtet, der EU nekter å ta på seg nye økonomiske forpliktelser tross press fra sårbare land.
- Flere europeiske ledere glimrer med sitt fravær, noe som skaper bekymring for unionens politiske engasjement i klimakampen.
Mens Frankrikes president Emmanuel Macron uteblir fra ledermøtet onsdag og torsdag, skal EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen legge fram Europas prioriteringer, skriver Le Monde.
Den 31. FN-klimakonferansen startet mandag 9. november i Antalya i Tyrkia. EU har de siste årene uttrykt frustrasjon over klimatoppmøtene, som ifølge EUs klimakommissær Wopke Hoekstra har gitt «skuffende» resultater.
Frankrikes miljøminister Monique Barbut var særlig hard i sin vurdering etter COP30 i Belém i Brasil i 2025. Hun mente EU måtte «forlate sin naivitet og tenke helt nytt om sin forhandlingsstrategi».
Mer isolert i forhandlingene
Barbut beskrev europeerne som «svært dårlig organisert» under forrige klimatoppmøte. Hun sa at de hadde møtt med en naiv innstilling, blitt forlatt av allierte og bare fått på plass en avtale som var «tom for innhold».
EU er blant regionene med de mest ambisiøse klimamålene. Unionen har redusert utslippene av klimagasser med 39 prosent siden 1990 og har forpliktet seg til å kutte dem med 90 prosent innen 2040.
Samtidig har EU havnet i en vanskeligere forhandlingsposisjon. Etter at USA trakk seg fra Parisavtalen i 2025, har unionen i stor grad stått alene som representant for de industrialiserte landene i forhandlinger som er sterkt preget av motsetninger mellom rike og fattige land.
EU opptrer med én samordnet stemme, mens utviklingsland ofte kan samle seg om felles posisjoner. Øystater, afrikanske land og andre sårbare land har tradisjonelt vært sett på som naturlige partnere for Europa, men interessene er ikke alltid sammenfallende.
Les også: Tidligere USAID-sjef med en beskjed til Norge: – Bistanden må endres 🔒
Strid om klimafinansiering
EU er den største bidragsyteren til klimatiltak globalt, med 32,3 milliarder euro i offentlige midler i 2025. På COP31 vil unionen gjøre det lettere for de mest sårbare landene å få tilgang til midlene og arbeide for at flere land bidrar.
EU har imidlertid gjentatte ganger avvist ytterligere økonomiske forpliktelser. Det kan skape nye spenninger i Antalya, der afrikanske land på konferansens første dag uten hell forsøkte å få finansiering til klimatilpasning inn på dagsordenen.
Det er fortsatt uklart hvordan målet fra 2025 om å tredoble finansieringen av klimatilpasning innen 2035 skal oppfylles. Industrilandene har også i liten grad konkretisert hvor raskt de vil nå andre finansielle mål som ble vedtatt i 2024.
– Frankrike har allerede sagt at landet vil avvise nye finansielle forpliktelser på COP31, men har fortsatt ikke forklart hvordan tidligere forpliktelser skal oppfylles, sa Selma Huart i Oxfam Frankrike.
Bekymring for europeisk engasjement
Barbut, som skal bidra til å lede forhandlingene om finansiering, har før toppmøtet besøkt Tuvalu og Fiji for å gjenoppbygge tilliten til øystatene. Tidligere fransk klimaforhandler Paul Watkinson mener Europa må snakke med flere enn sine tradisjonelle allierte.
– Europeerne må holde dialogen med «vennligsinnede» land, men også utvide den til land de ikke naturlig er enige med, sa Watkinson.
Samtidig har EUs utslippskutt bremset de siste to årene. Innføringen av viktige metanregler er ventet å bli utsatt ett år, og et framtidig europeisk karbonmarked for transport og bygninger er truet.
Klima Action Network International har omtalt fraværet til Macron og lederne i Tyskland, Italia og Danmark som et «urovekkende signal» om deres vilje til klimasamarbeid. Barbuts stab sier på sin side at EU har lært av COP30, men understreker at den virkelige prøven kommer under forhandlingene i Antalya.
