Journalister, aktivister og studenter har forlatt Serbia etter trusler, svertekampanjer og frykt for pågripelse. Studentlistens valgseier har gitt håp om endring, men for mange er veien hjem fortsatt usikker.
Kortversjonen
- Flere serbiske journalister, aktivister og studenter har flyktet ut landet som følge av trusler og offentlige svertekampanjer.
- Myndighetene har møtt opposisjonen med harde metoder, inkludert etterretningsovervåking og alvorlige anklager om å undergrave forfatningsordenen.
- Til tross for at sakene mot flere aktivister formelt er stanset etter presidentens benådning, vegrer mange seg for å vende permanent hjem.
- Studentlistens valgseier har skapt et politisk tidsskille og nytt håp om endring, selv om eksiltilværelsen preger dem som har reist.
Da journalisten Ana Lalić fra Novi Sad så bildet sitt på forsiden av regjeringsvennlige tabloider i mars 2024, ble hun omtalt som kriminell og utenlandsk leiesoldat. Lalić, som arbeider for nettavisen Nova.rs, sier at livet hennes i Serbia etter hvert ble sterkt begrenset, skriver OBCT.
EU-kommisjonen pekte i sin Serbia-rapport for 2025 på en alvorlig forverring av mediesituasjonen i landet. Human Rights Watch har på sin side omtalt politivold, vilkårlige pågripelser og angrep mot journalister og demonstranter.
Lalić ble pågrepet i april 2020 etter å ha skrevet om mangel på verneutstyr og dårlige arbeidsforhold ved klinikksenteret i Vojvodina i Novi Sad under koronapandemien. Senere mottok hun en rekke trusler på nett, og telefonnumrene hennes ble offentliggjort. Hun og ektemannen valgte til slutt å forlate Serbia.
– De forårsaket til og med en trafikkulykke da de forsøkte å ta oss igjen ved et lyskryss. Da bestemte vi oss for at vi hadde fått nok, og at vi skulle forlate Serbia for godt, forteller Lalić om en biltur i Novi Sad der paret mente de ble forfulgt.
Studenten Doroteja Antić, som er medlem av gruppen Studenter mot autoritært styre (STAV), ble værende i Kroatia etter at hun risikerte pågripelse i Serbia. Gruppen bidro til å organisere protester etter at takoverbygget på jernbanestasjonen i Novi Sad kollapset 1. november 2024.
Les også: Serbias omfattende protester gir både utfordringer og muligheter for Vučić
Antić sier at hun og medstudenten Mila Pajić ble stanset og holdt tilbake i nær fire timer av serbisk etterretning, BIA, 8. november 2024. I mars 2025 ble tolv personer, blant dem Antić, anklaget for å ha planlagt å undergrave forfatningsordenen. Antić var da i Dubrovnik, og ble etter råd fra en advokat værende i Kroatia.
President Aleksandar Vučić kunngjorde 27. september at han hadde benådet de tolv aktivistene. Den 2. november 2026 stanset høyesteretten i Novi Sad saken mot dem, og dagen etter ble arrest- og varetektsordre mot seks aktivister i utlandet opphevet.
– Jeg sier dessverre, fordi vi ble sidestilt med ulike kriminelle. Vučić har ikke rett til å gi oss friheten tilbake, for vi har ikke gjort noe galt, sier Antić.
Pajić, som var tiltalt i samme sak, beskriver eksiltilværelsen som et liv mellom to verdener.
– Om morgenen er jeg bare student i ett land, og om ettermiddagen blir jeg anklaget for å ville undergrave forfatningsordenen, sier hun.
Også forfatteren og journalisten Marko Vidojković har levd utenfor Serbia siden 2023. Etter verbale angrep fra myndighetspersoner, svertekampanjer i regjeringsvennlige medier og drapstrusler, rådet organisasjoner som arbeider for journalistbeskyttelse ham til ikke å gå ut. Han sluttet å reise til Serbia i 2025 etter nye advarsler om trusler.
Studentlisten slo Vučić’ serbiske fremskrittsparti i parlamentsvalget 25. oktober og fikk flertall til å danne regjering alene. Vidojković reiste til Beograd dagen etter valgseieren, men vil foreløpig dele tiden mellom Slovenia og Serbia. For andre er spørsmålet om retur fortsatt uløselig knyttet til erfaringene med forfølgelse – og til livene de har bygget utenfor landet.
