Dialog og diplomati for stabilitet i indostillehavsregionen.
Kortversjonen
- Republikken Korea og Den hellige stol har utviklet et nært partnerskap basert på felles verdier, menneskeverd og historiske bånd.
- Pave Leo XIV og president Lee Jae-myung bekreftet de solide forbindelsene under et møte i Vatikanet preget av bredt internasjonalt samarbeid.
- Sør-Korea satser tungt på etisk regulering av kunstig intelligens ved å koble statlige standarder sammen med Den katolske kirkens sosiallære.
- Ambassadør Shin Hyung-sik fremhever at kirkelige nettverk kan opprettholde humanitær dialog for å dempe spenningen og åpne for fred på Koreahalvøya.
- Verdensungdomsdagene i Seoul i 2027 skal fungere som et fredslaboratorium som kobler global solidaritet til forsoning nær den demilitariserte sonen.
Sosial struktur, nasjonal identitet og religionens rolle i det sørkoreanske samfunnet
Det religiøse landskapet i Republikken Korea, vanligvis omtalt som Sør-Korea, skiller seg fra det man finner i mange andre østasiatiske land. Samfunnet kjennetegnes av religiøst mangfold, samvittighetsfrihet og et grunnlovsfestet skille mellom religion og stat. Samtidig står en betydelig del av befolkningen uten religiøs tilhørighet. En undersøkelse fra Pew Research Center, publisert i 2024, viser at rundt 52 prosent av sørkoreanerne regner seg som ikke-religiøse, 14 prosent som buddhister og omtrent en tredel som kristne. Pew Research Center har også dokumentert at rundt halvparten av landets voksne har forlatt den religiøse tradisjonen de vokste opp i, eller endret sin religiøse identitet. I moderne tid har denne utviklingen særlig ført til at flere står uten religiøs tilhørighet.
Katolisismen i Korea: opprinnelse, forfølgelser og utviklingen av en selvstendig tradisjon
Sør-Koreas ambassade ved Den hellige stol fremhever 1777 som et viktig år i katolisismens tidlige utbredelse i Korea. Ambassaden peker også på dåpen til den intellektuelle adelsmannen Yi Sung-hun i Beijing i 1784 som en avgjørende milepæl i etableringen av det koreanske katolske fellesskapet. I 1831 ble det apostoliske vikariatet Korea opprettet. Gjennom 1800-tallet ble katolske menigheter gjentatte ganger utsatt for forfølgelse. Johannes Paul IIs helligkåring av 103 koreanske martyrer, under hans apostoliske reise til Korea, Papua Ny-Guinea, Salomonøyene og Thailand i 1984, fikk stor betydning for katolisismens stilling i Korea og bidro til å styrke landets forbindelser med Den hellige stol. Pavebesøket i 1989, i forbindelse med den internasjonale eukaristiske kongressen, bekreftet ytterligere Koreas sentrale plass i det kirkelige landskapet i Asia. Under moderniseringen og demokratiseringen av Sør-Korea fikk deler av det katolske miljøet dessuten en tydelig rolle i offentligheten. Dette skjedde gjennom utdanning og sosialt hjelpearbeid, og i enkelte historiske perioder gjennom støtte til krav om menneskerettigheter og demokratisering. I Den hellige stols kommuniké om møtet 15. juni 2026 mellom pave Leo XIV og Republikken Koreas president Lee Jae-myung ble den lokale kirkens positive bidrag til samfunnet uttrykkelig fremhevet, særlig innen utdanning og sosial omsorg.
Les også: En religiøs kamp Trump aldri kan vinne
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet












