Store imperier kan virke uovervinnelige, men likevel bryte sammen i løpet av få år. Når grenseforsvaret svikter, kan en avvæpnet befolkning stå uten mulighet til å gjøre motstand.
Kortversjonen
- Store imperier kjennetegnes av enorm befolkning, total isolasjon fra likeverdige naboer og et skarpt skille mellom avvæpnet flertall og krigersk mindretall.
- Flertallet på opptil 99 prosent skaper rikdom og betaler skatt, mens imperiet henter sine svært små militære styrker langtfra.
- Siden imperier er basert på velstand framfor erobring, forsvarer de seg bak barrierer og blir sårbare den dagen grensene brytes.
- Styreende dynastier faller til slutt fordi voksende kostnader til leiesoldater gjør skattebyrden tyngre enn fordelene ved det siviliserte samfunnet.
- Det politiske imperiet forsvinner når muren faller, men den felles kulturen og religionen overlever ofte i århundrer etterpå.
Gabriel Martinez-Gros har sammen med Julien Peltier skrevet boken Infographie des Empires (norsk: Infografikk over imperier). Han er professor i islamsk middelalderhistorie ved universitetet Paris X Nanterre og har et omfattende og sentralt forfatterskap bak seg om islams historie, det islamske imperiet og tenkeren Ibn Khaldun.
Geopolitikas franske partnerpublikasjon, Revue Conflits, har satt seg ned med Martinez-Gros for å snakke om den siste boken til historieprofessoren.
– Vi har et ambivalent forhold til imperier. Ordet vekker drømmer om storhet, makt og varige spor i historien. Samtidig er vi preget av nasjonalstaten og minnet om kolonirikene. Derfor ser vi også et «folkenes fengsel», kulturer som ikke anerkjennes, og befolkninger som undertrykkes. Hvor plasserer du deg i dette spenningsfeltet?
– Du har helt rett, og vi heller mot de forestillingene om imperiet som vekker drømmer. Samtidig fremhever vi andre negative sider ved imperiet enn dem som vanligvis trekkes frem. Først og fremst tar vi en risiko som mange av dem som snakker om imperier, ikke tar: Vi forsøker å definere hva et imperium er, ved å fastsette noen kriterier. Hvis vi skal holde oss til det vesentlige, er det tre av dem, ikke flere. De er oppsummert i en tabell midt i boken.
– Det første kriteriet er kvantitativt og gjelder befolkningens størrelse, både i absolutte og relative tall. I absolutte tall dreier det seg om flere titalls millioner undersåtter i en verden som var langt mindre folkerik enn dagens. Svært grovt regnet kan vi ikke snakke om et imperium dersom det omfatter mindre enn ti prosent av verdens befolkning. De eneste landene som i dag kunne regnes som imperier etter dette kriteriet, innenfor sine eksisterende statsgrenser, er India og Kina. Ingen andre. Heller ikke disse to er imidlertid egentlig imperier ut fra de øvrige kriteriene.
– Det andre kriteriet er isolasjon, noe ingen land i dagens verden har mulighet til å oppnå. Imperiet har ingen naboer: Det er alene i verden og er den eneste sivilisasjonen. De eneste naboene er barbarer, som det noen ganger ber om å stille sin voldsmakt til rådighet – vi kommer tilbake til det – vanligvis i bytte mot luksusvarene imperiet produserer. Dette er karakteristisk for Romerriket og det kinesiske imperiet, som søkte vern bak hver sin befestningslinje: limes for Romas del og Den kinesiske mur for Kinas. Denne isolasjonen har praktisk talt forsvunnet. Det er en av grunnene til at det er vanskelig å finne et imperium i dagens verden.
Les også: Prokopios og krigen mot vandalene
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Venezia i 1509: Mistet et imperium, vant det tilbake med diplomati
