To politisk utnevnte tjenestemenn i USAs utenriksdepartement ledet ifølge Reuters en kampanje for å bringe Bolsonaro-familien tilbake til makten i Brasil. Kampanjen skal ha omfattet amerikanske tiltak som kunne svekke president Luiz Inacio Lula da Silva og styrke familien foran valget.
Darren Beattie og Ricardo Pita skal, ifølge ti nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn med direkte kjennskap til saken, ha hatt stor frihet i håndteringen av forholdet til Brasil, skriver Reuters.
Før valgkampen startet, skal de ha fortalt amerikanske diplomater i Brasil at det var USAs politikk å få tidligere president Jair Bolsonaro tilbake som landets leder. Dette til tross for at Bolsonaro var blitt utelukket fra politiske verv etter anklager om at han planla et kuppforsøk etter valgnederlaget mot Lula i 2022, ifølge tre av Reuters’ kilder.
Da Jair Bolsonaro i september 2025 ble dømt til 27 års fengsel for å ha planlagt et kupp for å bli sittende ved makten, skal Beattie og Pita ha flyttet støtten til sønnen Flavio Bolsonaro. De skal også ha bedt ambassadeansatte om ikke å ha kontakt med andre konservative presidentkandidater som kunne utfordre ham.
Sanksjoner mot høyesterettsdommer
Reuters’ kilder sier at de to tjenestemennene siden i fjor med hell har arbeidet for amerikanske straffetiltak mot Brasil. Tiltakene omfattet blant annet terrorstempling av brasilianske gjenger og sanksjoner mot høyesterettsdommer Alexandre de Moraes, som ledet etterforskningen av Jair Bolsonaro.
USA innførte i juli 2025 sanksjoner mot Moraes med hjemmel i Magnitsky-lovgivningen. Amerikanske myndigheter viste til det de beskrev som krenkelser av ytringsfriheten, blant annet sensur av regjeringskritiske innlegg i sosiale medier. Moraes har på sin side sagt at han forsøkte å fjerne falsk informasjon som undergravde tilliten til Brasils demokratiske institusjoner.
Les også: USAs rolle i Latin-Amerika: Mellom destabilisering og støtte i kampen mot narkotika 🔒
En tidligere amerikansk tjenestemann med direkte kjennskap til saken sier Beattie tok kontakt med finansdepartementets sanksjonskontor for å be om tiltak mot Moraes. Reuters har ikke kunnet fastslå i hvilken grad Beattie og Pita handlet på ordre fra Det hvite hus eller utenriksminister Marco Rubio.
Det hvite hus ville ikke kommentere saken og henviste til utenriksdepartementet. Departementets talsperson Tommy Pigott svarte ikke på spørsmål om de konkrete tiltakene, men sa at amerikanske handlinger mot narkotikakriminelle og for å beskytte ytringsfriheten skal forsvare amerikaneres rettigheter og liv. Han understreket at brasilianerne har rett til å velge sine ledere gjennom frie og rettferdige valg.
Tiltak skal ha slått tilbake
Bolsonaro-familien arbeidet også for at gjengene Primeiro Comando da Capital, kjent som PCC, og Comando Vermelho skulle terrorstemples i USA. Familien mente det ville skade Lula, som av kritikere er blitt beskyldt for ikke å ha kontroll på kriminaliteten.
Etter et møte mellom Flavio Bolsonaro, Beattie og viseutenriksminister Christopher Landau i Washington i mai 2026, kunngjorde utenriksdepartementet terrorstemplingen dagen etter. Reuters har ikke kunnet avgjøre hvilken innflytelse Beattie og Pita hadde på den endelige beslutningen.
Washington innførte også 50 prosent toll på brasilianske varer og tilbakekalte visumene til åtte høyesterettsdommere. Politiske analytikere i Brasil sier til Reuters at flere av tiltakene slo tilbake: Retten fortsatte saken mot Jair Bolsonaro, mens tollen bidro til bedre oppslutning for Lula. USA fjernet senere Moraes fra sanksjonslisten uten å oppgi noen forklaring.
Trump har ikke offentlig støttet noen kandidat, men kalte Flavio Bolsonaros resultat i første valgomgang en stor seier: – Jevnt, men en veldig, veldig stor seier. Fantastisk, egentlig.
Amerikanske soyabønnebønder rammes hardt av USAs handelskrig med Kina
