Kinas økonomi vokste 4,5 prosent i tredje kvartal, ifølge offisielle tall. Eksportboomen bidrar til veksten, mens svak innenlandsk etterspørsel og eiendomskrise fortsatt tynger økonomien.
Kortversjonen
- Kinas bruttonasjonalprodukt økte med 4,5 prosent i tredje kvartal, drevet frem av en sterk eksportboost.
- Global etterspørsel etter kunstig intelligens og teknologi driver kinesisk industri og skaper store handelsoverskudd.
- Innenforlands tynges økonomien av en dyp eiendomskrise, fallende boligpriser og svak forbrukertillit.
- Den voldsomme eksportveksten fører til økte handelsspenninger og nye restriksjoner fra vestlige handelspartnere.
Bruttonasjonalproduktet økte fra juli til september med 4,5 prosent sammenlignet med samme periode året før, opp fra 4,3 prosent kvartalet før. Det forrige kvartalet var det svakeste siden 2022, da koronapandemien rammet økonomien, skriver Wall Street Journal.
Veksten ligger i nedre del av myndighetenes mål for året på mellom 4,5 og 5 prosent. Beijing forsøker samtidig å håndtere høy gjeld, lav forbrukertillit og en økonomi som i stadig større grad er avhengig av eksport.
Eksporten steg med mer enn en tredel i september sammenlignet med året før. Leveransene til Europa økte med 25 prosent, mens eksporten til USA steg med 40 prosent.
AI-etterspørsel driver eksporten
Kinas handelsoverskudd nådde 938 milliarder dollar i årets ni første måneder. Dermed er landet på vei mot å overgå fjorårets rekordoverskudd på 1.190 milliarder dollar.
Den globale utbyggingen av kunstig intelligens har styrket kinesisk industri, blant annet gjennom etterspørsel etter databrikker og teknologisk utstyr til datasentre. Eksportsektoren er økonomiens lyspunkt, sier Jeremy Zook, seniordirektør i Fitch Ratings.
– Kina er en svært stor mottaker av fordelene ved den globale utbyggingen av KI-infrastruktur, sier han.
Industriproduksjonen økte med 5,5 prosent i september fra året før, opp fra 5,2 prosent i august. Tallene ble også løftet av den sterke eksporten.
Eiendomskrise tynger hjemme
På hjemmebane er utviklingen svakere. Eiendomsinvesteringene falt 20,6 prosent i årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor, etter et fall på 19,9 prosent fra januar til august. Nedgangen i boligsalget tiltok også.
Les også: – Europa har nådd et vippepunkt når det gjelder Kina 🔒
Investeringer i anlegg og produksjonsutstyr falt 7,2 prosent i de tre første kvartalene. Fallende boligpriser svekker husholdningenes oppsparte verdier og bidrar til at mange holder igjen på forbruket.
Det kom likevel enkelte tegn til bedring. Detaljhandelen steg 1,1 prosent i september, mot 0,4 prosent i august, mens arbeidsledigheten i byene falt til 5,2 prosent fra 5,3 prosent måneden før.
Gerard DiPippo, Kina-økonom i Eurasia Group, mener tallene viser en tiltagende todeling av økonomien: Eksportmaskinen og høyteknologiselskapene går godt, mens innenlandsk etterspørsel er svak og kinesiske selskaper strever med lønnsomheten.
Økende handelsspenning
Eksportveksten skaper også økende friksjon med Kinas handelspartnere. Etter strid med EU om den kraftige veksten i kinesisk eksport gikk Beijing denne måneden med på en plan om å begrense utskipingen av hybridbiler.
Tyskland og Frankrike foreslo dessuten i begynnelsen av oktober et nytt virkemiddel som skal gjøre det enklere å stanse kinesisk import. USA og Kina ble i september enige om gjensidige tollkutt etter et toppmøte i Washington mellom president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping.
Beijing har i høst lansert blant annet boliglånssubsidier, kapitaltilførsel til statlige banker og infrastrukturinvesteringer. Økonomer mener tiltakene trolig vil hjelpe myndighetene med å nå vekstmålet, men advarer om at de er for begrensede til å endre en økonomi med svak forbruksvekst og stor avhengighet av industrien.
Det er dessuten langvarig skepsis til de offisielle kinesiske tallene. Capital Economics anslår at den reelle veksten i tredje kvartal var 2 prosent, og ikke 4,5 prosent.
