Mer enn 90 % av faktorene som påvirker markedene, er støy og signaler som må identifiseres. Redaksjonssjef i Revue Conflits, Jean-Jacques Netter, hjelper deg med å tolke dem, slik at du kan fordele investeringene og bygge en robust portefølje.
Kortversjonen
- Markedene preges av støy, stigende renter og sårbarhet i store teknologiaksjer finansiert med gjeld.
- Khodorkovskij hevder at bare Vladimir Putin støtter krigen, mens Russlands raffinerier rammes av ukrainske droner.
- Golfstatene reagerer ulikt på trusselen fra Iran, og søker nye allianser for å sikre sine interesser.
- Frankrikes offentlige finanser vakler med fallende BNP, mens Japan strammer inn og henter utlandskapital hjem.
Krigens økonomiske ringvirkninger merkes fortsatt i Iran og rundt Hormuzstredet. Nesten alle medier hevder at Den islamske republikken vil komme styrket ut av krigen og være mer hevnlysten enn noensinne. Forsyningskjedene er blitt omorganisert så godt som mulig. Kina har også bidratt til å stabilisere oljeprisene, og prisen per fat har sjelden oversteget 100 dollar. Støyen vi hører, er dessverre preget av skjevheter som skyldes mangelen på pålitelig informasjon fra alle sider.
Russland opplever bensinmangel etter ukrainske droneangrep mot landets raffinerier. Mikhail Khodorkovskij var tidligere direktør for Yukos, som den gang var Russlands største oljeselskap. Putin sørget for at han ble brutalt fengslet i straffeleirer i Sibir. I Le Figaro har Khodorkovskij forklart at ingen i Putins nærmeste krets lenger støtter krigen. Bare Putin selv gjør det. Ifølge Khodorkovskij vil det være en farlig feil å håpe at Russland vender tilbake til normal atferd så lenge Putin lever.
Ukraina er svekket, men nasjonalfølelsen er blitt styrket. Veien til europeisk integrasjon ligger åpen. NATO er blitt styrket og utvidet, og for en gangs skyld har EU reagert samlet. Ukrainas enestående evne til å stå imot og utvikle ny droneteknologi har gjort det mulig å snu utviklingen. Foreløpig klarer likevel ikke det økonomisk rammede Russland å vinne krigen, mens Ukraina klarer å unngå å tape den.
Les også: Ukraina–Russland: Drivstoffkrigen tegner fronten på nytt
Monarkiene i Persiabukta må forberede seg på flere scenarioer. En klar iransk seier vil være det farligste, ettersom Iran truer både anleggene som produserer ferskvann, og telekommunikasjonskablene på havbunnen. Qatar ønsker avspenning med Iran, større avstand til USA og tettere forbindelser med Tyrkia, Pakistan og Kina. Abu Dhabis holdning til Iran er derimot preget av mistillit. Saudi-Arabia forsøker å dempe spenningene. Doha og Oman opptrer som meglere og søker samtidig tettere forbindelser med USA, Israel og India.
Signaler
Markedene viser flere tegn på sårbarhet. Rentene stiger igjen, og kurssvingningene i amerikanske teknologiaksjer er igjen nær sine høyeste nivåer. Samtidig domineres de amerikanske aksjeindeksene i stadig større grad av et lite antall selskaper (Nvidia, Alphabet, Apple, Microsoft, Amazon …). Investeringene i selskaper som arbeider med kunstig intelligens, er dessuten i stor grad finansiert med gjeld.
«Rentene stiger igjen, og kurssvingningene i amerikanske teknologiaksjer er igjen nær sine høyeste nivåer.»
I Frankrike er det stadig tydeligere at de offentlige finansene står i fare for å komme ut av kontroll. Den franske riksrevisjonen har advart om at gjelden kan kvele landet. Regjeringen har innkalt en «varslingskomité for de offentlige finansene». Frankrikes BNP har falt for første gang siden koronakrisen, og i mai var inflasjonen igjen over grensen på 2 %. Forbruket falt i april. Samlet er dette svært negative signaler for de kommende månedene.
Les også: Russlands brudd med Vesten – og veien videre 🔒
I USA kan markedene for privat kreditt og investeringer i unoterte selskaper utløse en ny krise tilsvarende subprimekrisen. Privatkundene ble lovet store gevinster, men investeringene innebærer høy risiko og er vanskelige å selge raskt. De store amerikanske fondene begrenser hvor mye investorene kan ta ut. Samtidig blir fond som investerer i unoterte selskaper, stadig mer kreative i forsøkene på å skaffe likviditet. Dette er ofte et forvarsel om en ubehagelig overraskelse.
Hvert år går 300 milliarder euro i finansielle sparemidler fra Europa til investeringer i USA. Kapitalen bidrar til vekst i amerikanske selskaper, som deretter selger produktene og tjenestene sine til europeiske forbrukere. Draghi-rapporten påpekte både den dårlige fordelingen av kapital og Europas manglende konkurranseevne. Likevel har Europa ikke gjort noe, ettersom effektive tiltak ikke er mulige før måten Europa styres på, blir endret.
I Japan er yenen på sitt laveste nivå på 40 år. Regjeringen griper aktivt inn i økonomien. De langsiktige rentene ligger på 2,3 %, altså høyere enn veksten i økonomien. Det var ikke tilfellet for to år siden. Reformene er mindre gunstige for utenlandske investorer. Dette er et tegn på at Japan vender tilbake til en mer nasjonalistisk politikk. All kapital som japanerne har investert i utlandet, vil bli hentet tilbake til Japan.
Geografi slo militærmakt: slik gikk Iran seirende ut av krigen
