Antallet briter som mottar sykepenger eller uføreytelser, har økt kraftig. Utviklingen bidrar til voksende offentlige utgifter og har gjort innstramminger politisk krevende.
Kortversjonen
- Over ti prosent av den britiske befolkningen mottar nå sykepenger eller uføreytelser, noe som driver utgiftene kraftig opp.
- Veksten skyldes en voldsom økning i krav knyttet til psykiske lidelser, og ordningene koster nå mer enn forsvarsbudsjettet.
- Politiske forsøk på å stramme inn velferdsordningene har møtt så sterk motstand at planene har blitt lagt bort.
Rundt sju millioner briter, over 10 prosent av befolkningen, mottar minst én ytelse knyttet til sykdom eller funksjonsnedsettelse, skriver avisen. Antallet yrkesaktive personer som mottar slike ytelser, har økt med mer enn 60 prosent siden 2019, fra 2,9 millioner til 4,7 millioner, skriver Wall Street Journal.
Storbritannia ventes i år å bruke mer enn 100 milliarder pund på ytelser til syke og personer med funksjonsnedsettelser, utenom helseutgifter. Det er om lag en tredel mer enn forsvarsbudsjettet, og statens prognoser peker mot 130 milliarder pund om fire år.
Flere med psykiske plager
Veksten er særlig sterk for ytelser knyttet til psykiske lidelser som depresjon, angst og ADHD. Mellom 2017 og 2025 ble antallet krav knyttet til kreft doblet, mens krav knyttet til alle former for psykiske lidelser ble firedoblet, ifølge tall gjengitt av Wall Street Journal.
En sentral ordning er Personal Independence Payment, PIP, som skal dekke ekstra levekostnader ved sykdom eller funksjonsnedsettelse. Ytelsen er ikke behovsprøvd og kan gis både til personer i arbeid og personer uten arbeid. Én av tolv briter mottar nå slike utbetalinger, skriver avisen.
Ordningen kan også brukes til å lease bil gjennom Motability-programmet. I fjor hadde 860.000 personer bil gjennom ordningen. Bare én av ti biler som ble formidlet gjennom programmet, var tilpasset en funksjonsnedsettelse, mens Motability opplyser at mange kunder ikke kjører selv og derfor ikke trenger slike tilpasninger.
Les også: Maktvakuumets monstre: Makt, sårbarhet og en ny global uro
Misbruk og reelle behov
Wall Street Journal trekker fram Catherine Wieland som et eksempel på misbruk. Hun oppga at angst gjorde det vanskelig å gå ut eller utføre enkle daglige gjøremål, og mottok rundt 700 pund i måneden i uføreytelser. Senere ble hun dømt for bedrageri etter at myndighetene blant annet fant opplysninger om reiser, restaurantbesøk og en ferie i Mexico.
Samtidig understreker avisen at ordningene er avgjørende for mange familier. Eleonore Paxman, som har tre barn på uføreytelser, sier støtten har vært helt nødvendig etter at ektemannen mistet hørselen og jobben. Hun forteller at familien ville vært i alvorlige vanskeligheter uten hjelpen.
Mick Blakeley i veldedighetsorganisasjonen Citizens Advice Liverpool avviser at folk uten videre kan skaffe seg ytelser med en diagnose. – Folk kommer ikke bare inn og sier: «Jackpot, jeg har fått en ADHD-diagnose», sier han.
Politisk vanskelig
Ifølge avisen forsøkte daværende statsminister Keir Starmer i 2025 å stramme inn vilkårene for syke- og uføreytelser for å spare 5 milliarder pund årlig innen 2030. Planen ble lagt bort etter kraftig motstand. Britiske statsobligasjoner ble solgt, pundet falt, og finansministeren gråt i Parlamentet, skriver Wall Street Journal.
Starmer ble senere erstattet som Labour-leder av Andy Burnham, som også har lovet endringer, men har avvist det han omtaler som «grove kutt». Den tidligere sjeføkonomen i Bank of England, Andy Haldane, mener regjeringen må vise at den kan gjennomføre politisk smertefulle kutt for å styrke investorenes tillit.
Storbritannia i sentrum for debatten om ytringsfrihet og innvandring🔒
