En fossilert jeksel fra en stillehavsmastodont, anslått til å være 10.000 år gammel, er funnet i San Mateo County i California. Tannen skal undersøkes nærmere ved Stanford University.
Kortversjonen
- En sjelden og usedvanlig godt bevart mastodontjeksel er funnet i et naturreservat i California.
- Forskere mener arten døde ut for over 10.000 år siden som følge av klimaendringer og menneskelig jakt.
- Den sjeldne tannen er nå donert til Stanford University for nøyaktig karbondatering og videre forskning.
Geomorfologen Brigid Lynch arbeidet i et naturreservat i San Mateo County da hun oppdaget det hun først trodde var en uvanlig stein. Paleontologer slo senere fast at funnet var en jeksel fra en voksen stillehavsmastodont, opplyser Midpeninsula Regional Open Space District, skriver The Guardian.
Stillehavsmastodonten var et stort, planteetende pattedyr i slekt med dagens elefanter. Arten levde i det vestlige Nord-Amerika, blant annet i områder som i dag er California, Oregon, den nordlige Rocky Mountain-regionen og deler av Mexico.
Paleontolog Wayne Thompson omtaler tannen som usedvanlig godt bevart.
– Selve tannen er i plettfri stand. Det er den mest komplette mastodontjekselen fra vårt område, og den mest spektakulære mastodontjekselen jeg noen gang har sett. Jeg fikk frysninger nedover ryggen, sier Thompson i en uttalelse.
Les også: Slik bygde Zara verdens mest effektive motemaskin
Skal datere funnet
Mastodonter fantes i Nord-Amerika i rundt 2,5 millioner år, men døde ut for mer enn 10.000 år siden. Ifølge Midpen skyldtes dette klimaendringenes virkninger på leveområdene, kombinert med menneskelig overjakt.
Den fossiliserte tannen er donert til Stanford University. Forskere ved universitetets bærekraftsskole skal bruke karbondatering for å fastslå jekselens nøyaktige alder, opplyser Midpen.
– Fossiler er vår eneste mulighet til å se fortidens biologiske mangfold, sier Christine Garcia, kurator og leder for den geovitenskapelige specimensamlingen ved Stanford.
– Vi kan studere fossiler for å forstå jordens fortid, tidligere dyreliv og økosystemene de var en del av – og for å kunne ta bedre beslutninger om hvordan økosystemer og biologisk mangfold kan trives i framtiden.
