USAs president Donald Trump sa under et besøk i Dublin at han gjerne ville sett et samlet Irland. Uttalelsen har fått både støtte og kritikk fra politikere i Irland og Nord-Irland.
Kortversjonen
- USAs president Donald Trump uttalte under et besøk i Dublin at han mener et samlet Irland ville vært fantastisk.
- Uttalelsen har utløst ulike reaksjoner, hvor nasjonalister ønsker debatt velkommen, mens unionister advarer mot utenlandsk innblanding.
- Irlands utenriksminister understreker at en slik grunnlovsendring kun kan skje dersom befolkningen gir sitt samtykke.
Trump kom med uttalelsen i et møte med Irlands statsminister Micheál Martin i Farmleigh House i Phoenix Park i Dublin, skriver BBC.
– Et samlet Irland ville vært en fantastisk ting. Storbritannia vil åpenbart ha noe å si om det, men jeg tror det ville vært bra. Hvordan kan det være dårlig? sa Trump.
Han sa også at han tror et samlet Irland vil bli en realitet på sikt, og omtalte Martin som «den rette mannen her til å få det i gang».
Trump er på et todagersbesøk i Irland. Tidligere lørdag møtte han Irlands president Catherine Connolly ved presidentens offisielle residens, Áras an Uachtaráin.
Viser til folkets samtykke
Sinn Féin-leder Mary Lou McDonald sa hun merket seg Trumps uttalelser, og at ansvaret nå ligger hos statsministeren for å begynne planleggingen.
– Vår nasjonale reise handler nå om gjenforening, organisert og planlagt som en fredelig overgang, sa McDonald.
Democratic Unionist Party-leder Gavin Robinson understreket på sin side at Nord-Irlands konstitusjonelle framtid skal avgjøres av innbyggerne i Nord-Irland, ikke av uttalelser fra London, Dublin eller Washington.
Les også: Hvordan kristendommen formet Europa 🔒
Han sa at Nord-Irland er en del av Storbritannia fordi dette er det «fastslåtte demokratiske ønsket» blant befolkningen, og at han er trygg på at den vil fortsette å velge Storbritannia.
Ulster Unionist Party-leder Jon Burrows sa at USA er en viktig alliert, men at Nord-Irlands framtid skal avgjøres av folket der. Han viste til samtykkeprinsippet, som er lovfestet gjennom Belfastavtalen.
TUV-leder Jim Allister anklaget Trump for å blande seg inn i saker som ikke angår ham. Han sa at Nord-Irland ikke må bli en brikke i Trumps konflikt med Storbritannia.
– Må arbeide mot det
Irlands utenriksminister Helen McEntee sa at en endring av denne størrelsesordenen bare kan skje dersom det foreligger samtykke fra det irske folk.
– Det er noe vi må arbeide med, og arbeide mot, sa McEntee.
SDLP-leder Claire Hanna sa det var «nokså ekstraordinært» at Trump sto i Dublin og snakket åpent om irsk gjenforening. Ifølge henne viser uttalelsen at irsk enhet ikke lenger blir sett på som en fjern eller teoretisk mulighet.
Senere, under et arrangement i den amerikanske ambassadørens residens, sa Trump at det ikke finnes noe godt svar på spørsmålet om et samlet Irland.
Under møtet med Martin sa presidenten også at forholdet mellom USA og Irland er sterkere enn noen gang, og at de to hadde diskutert blant annet handel. Etter møtene i Dublin skulle Trump videre til grevskapet Clare for golfturneringen Amgen Irish Open.
