Bak Europas politiske og kulturelle utvikling ligger en arv bygget pÄ retten, byen, troen og viljen til Ä forsvare en felles livsform.
Kortversjonen
- Romaniteten fremstilles som en levende sivilisasjonsarv fra Romerriket som fortsatt former moderne geopolitikk, kultur og samfunnsstrukturer globalt.
- Begrepet forener geografi, politikk og religion, og kjennetegnes av en unik evne til Ă„ syntetisere ulike kulturer fremfor Ă„ utelukke dem.
- Kombinasjonen av nysgjerrighet, vitenskapelig innovasjon og en sterk kampkultur har sikret riksdannelsens overlevelse gjennom to Ă„rtusener med omveltninger.
- Tradisjonen har blitt viderefĂžrt gjennom generasjoner ved hjelp av en ubrutt overlevering av verdier, religion, intellektuell arv og lederskap.
- Islams fremvekst og senere historiske fordrivelser har riktignok svekket det romerske nĂŠrvĂŠret i Orienten, men enheten opprettholdes gjennom subsidiaritetsprinsippet.
Romerriket har ikke forsvunnet. Skyggen gjĂžr seg fortsatt gjeldende, og hjertet slĂ„r videre. Romaniteten er et av geopolitikkens sentrale begreper â en nĂžkkel til Ă„ forstĂ„ politiske handlinger, levemĂ„ter og maktforhold. Moskva betrakter seg som det tredje Roma, mens Donald Trump tidvis ser seg selv som pave, tidvis som keiser. Limes (Romerrikets befestede grensesone mot de germanske omrĂ„dene, red. anm.) er et varig arr i hjertet av de to Tysklandene, og romerske levemĂ„ter lever videre i en rekke ulike kulturomrĂ„der. Roma er allestedsnĂŠrvĂŠrende i kulturen, enten det gjelder litteratur, film eller videospill. Debatten om Romas fall er dermed avsluttet: Roma forsvant aldri, og riket lever fortsatt. Det har mutert, forandret form og gjennomgĂ„tt omfattende omveltninger, preget av geografisk ekspansjon og sammentrekning. Romerriket bestĂ„r fremdeles, bĂ„ret videre av katolisismen.
Hva romaniteten er
Romaniteten er pĂ„ Ă©n gang en sivilisasjon, en kultur, en projeksjon og en historisk kontinuitet. Den er en mĂ„te Ă„ leve pĂ„, se verden pĂ„, tenke om livet og dĂžden og bebo jorden. Den er bĂ„de geografisk og politisk. Geografisk, fordi den finnes i en rekke land og byer i Europa, pĂ„ de amerikanske kontinentene, i Maghreb og i Orienten. Det er romaniteten som binder Buenos Aires og Paris, Tanger og Beirut, San Francisco og Trieste sammen. Politisk, fordi den innebĂŠrer en helt sĂŠregen mĂ„te Ă„ forstĂ„ samfunnslivet pĂ„, betrakte verden pĂ„, plassere mennesket i den og oppfatte sosiale, juridiske og mellommenneskelige relasjoner pĂ„. Romaniteten bygger pĂ„ retten. Den rommer en bestemt forstĂ„else av byen som politisk fellesskap â og en bestemt idĂ© om mennesket.
I Tableau de la gĂ©ographie de la France (1903) skriver geografen Paul Vidal de la Blache (1845â1918) om hvordan mennesker bebor territorier og utvikler en «livsform». Disse geografiske definisjonene egner seg svĂŠrt godt til Ă„ analysere romaniteten. Den er nettopp en «livsform»: en sedvane og en mĂ„te Ă„ vĂŠre pĂ„, bebo verden pĂ„ og dyrke jorden. Romaniteten utviklet og eksporterte den middelhavske triaden: vinranken, hveten og oliventreet. Det finnes ingen romanitet uten vin â og heller ingen uten litteraturen og kunsten som vinen har gjort mulig. Der vinranken vokser, finnes romaniteten. Vinen er romernes drikk, helliggjort av kirken, som har plassert den i sentrum for sin liturgi. Romaniteten forener, ogsĂ„ nĂ„r vi ikke er bevisst den eller kjenner den. Den forener steder, mennesker og tider. Romaniteten er et «Ä ha», og dette «Ä ha» har dannet grunnlaget for et «Ä vĂŠre».
Les ogsĂ„: Vatikanets storstrategi đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
