Ebolaepidemien øst i Den demokratiske republikken Kongo har ifølge myndighetene ført til 1.916 dødsfall på tre måneder. Virologen Jean-Jacques Muyembe mener sen oppdagelse, et svekket helsevesen og mangelfull koordinering har bidratt til den raske spredningen.
Kortversjonen
- Ebolaepidemien i DR Kongo har krevd over 1900 dødsfall på tre måneder og sprer seg i et historisk raskt tempo.
- Svekket helsevesen, sen oppdagelse, væpnet konflikt og mangelfull koordinering har gjort utbruddet svært vanskelig å kontrollere.
- Det utføres nå kliniske studier med nye medisiner for å bekjempe viruset, men situasjonen preges fortsatt av kraftig underrapportering.
Utbruddet ble offisielt erklært av kongolesiske myndigheter 15. mai. Per 7. august var det registrert 4.209 bekreftede tilfeller og 1.916 dødsfall, men tallene trolig er langt lavere enn det reelle omfanget, skriver Le Monde.
Jean-Jacques Muyembe, som var med på å oppdage ebolaviruset i landet i 1976, leder fortsatt Det nasjonale instituttet for biomedisinsk forskning i Kinshasa. I et intervju med Le Monde sier han at epidemien kan ha begynt å spre seg allerede i januar, men først ble oppdaget og bekreftet i april eller mai.
– Enestående spredningstempo
– Det ga viruset tid til å få fotfeste i lokalsamfunnene. Siden har vi strevd med å holde tritt med spredningen, sier Muyembe.
Han opplyser at utbruddet på kort tid har gått fra tre til 53 helsesoner, og fra tre til fem berørte provinser.
– Dette er en spredningshastighet vi aldri har sett før. På bare tre måneder er vi allerede nær tallene som ble registrert ved slutten av epidemien i 2018, sier han.
2018-utbruddet var det dødeligste som er registrert i DR Kongo, med 2.287 dødsfall over 22 måneder.
Mener responsen har vært treg
Muyembe mener responsen ble forsinket fordi helsevesenet allerede var svekket. Han peker blant annet på at avviklingen av USAID tidlig i 2025 svekket systemene for epidemiovervåking i hele landet.
Les også: Brenner Goma? M23-kampanjen i Kivu (januar 2024–januar 2025) 🔒
Utbruddet har dessuten rammet landets tettest befolkede region, som ifølge Muyembe er preget av væpnet konflikt og omfattende gruvevirksomhet.
– Dette gjorde det lettere for viruset å spre seg og situasjonen umulig å kontrollere, sier han.
Han beskriver innsatsen fra kongolesiske myndigheter og internasjonale partnere som treg og lite effektiv. Ifølge Muyembe var den nasjonale responsen lagt til Folkehelseinstituttet, en institusjon opprettet i 2022 som fortsatt var under oppbygging da utbruddet startet.
– Alle ville vise at de handlet, men innsatsen var ikke ordentlig organisert, sier han.
Kliniske studier i gang
Det er satt i gang to kliniske studier i Bunia og Mongbwalu øst i landet, med støtte fra ANRS Emerging Infectious Diseases i Frankrike. Den ene undersøker en kombinasjon av et monoklonalt antistoff og et antiviralt legemiddel, mens den andre ser på om et monoklonalt antistoff kan beskytte personer som har vært eksponert for viruset.
Muyembe understreker at det vil gå flere måneder før studiene kan gi noen tydelige resultater.
Verdens helseorganisasjon sa i midten av juli at epidemien kan være to til fire ganger større enn myndighetenes offisielle anslag. Muyembe mener underrapporteringen skyldes svak overvåking og at syke holdes hjemme uten å bli registrert.
– Antallet tilfeller øker nå betydelig fordi systemene for overvåking, registrering og kontakt med lokalsamfunnene forbedres. Dessverre vil økningen fortsette, sier han.
