Tyrkias parlament har vedtatt en lov som kan gi enkelte PKK-medlemmer betinget benådning og mulighet til å vende tilbake til sivilt liv. Loven trer først i kraft dersom sikkerhetsrådet bekrefter at gruppen er oppløst og har overlevert alle våpen.
Kortversjonen
- Tyrkias nasjonalforsamling har vedtatt en lov som legger til rette for betinget benådning og avvæpning av PKK-medlemmer.
- Rundt 3500 innsatte og varetektsfengslede kan bli løslatt, men ordningen krever at gruppen først bekreftes fullstendig oppløst.
- PKK kritiserer loven for å ha svakheter og krever at fengslede Abdullah Ocalan løslates for at prosessen skal fortsette.
Lovforslaget ble mandag vedtatt etter om lag tolv timers debatt, med 468 stemmer for, 88 mot og seks avholdende. Det fikk støtte fra president Recep Tayyip Erdogans AK-parti, regjeringsallierte MHP og det prokurdiske DEM-partiet, skriver DW.
Loven på tolv punkter beskriver prosedyrer for avvæpning og oppløsning av Kurdistans arbeiderparti (PKK), og for å integrere enkelte medlemmer i samfunnet. Regjeringen understreker at den ikke innebærer et generelt amnesti.
Noen fengselsstraffer kan stanses midlertidig, mens etterforskning og rettssaker kan utsettes i fem eller ti år, avhengig av lovbruddet. Dersom de som omfattes ikke begår terrorrelaterte lovbrudd i perioden, skal sakene henlegges og straffene anses som sonet.
Rundt 3500 varetektsfengslede og innsatte med tilknytning til PKK kan i første omgang bli løslatt, ifølge folkevalgte. Medier har også meldt at medlemmer i eksil og krigere i Irak og Syria kan omfattes. Personer dømt for overlagte drap og enkelte som soner livstidsstraff, er unntatt.
Les også: Damaskus strammer grepet: Militæraksjoner mot kurdiske nabolag i Aleppo
De som ønsker å benytte ordningen, vil ha seks måneder på å søke etter at Tyrkias nasjonale sikkerhetsråd har bekreftet at PKK er oppløst og alle våpen er overlevert. Ministerielle komiteer og parlamentskomiteer skal overvåke prosessen.
Visepresident Cevdet Yilmaz kalte avstemningen et «historisk skritt» mot å avslutte den flere tiår lange konflikten med PKK.
Loven omfatter ikke PKKs fengslede grunnlegger Abdullah Ocalan (77), som har sittet fengslet på Imrali-øya nær Istanbul siden 1999. Yilmaz sa at Ocalans sak ikke faller inn under loven, men at han fortsatt kan «være i en posisjon til å bidra til fredsprosessen».
Ocalan oppfordret i februar 2025 PKK til å avvæpne seg og oppløse organisasjonen, og til å arbeide for kurdiske rettigheter med demokratiske midler. PKK kunngjorde selv at organisasjonen ble oppløst i mai 2025. To måneder senere brente militante våpen symbolsk i Nord-Irak, og gruppen opplyste at den trakk krigere ut av Tyrkia.
PKK har omtalt den nye loven som en «begynnelse», men mener den har «alvorlige mangler og svakheter». Gruppen krever at Ocalan løslates, og sier prosessen bare kan gå videre dersom han «lever og arbeider fritt».
Nasjonalistiske opposisjonspolitikere anklager på sin side regjeringen for å gi etter for PKK. PKK startet et opprør i 1984. Over 40.000 mennesker er drept i konflikten, ifølge kilden.
