Stilt overfor spredningen av hypersoniske missiler og ballistiske angrep i både Ukraina og Gulfen mobiliserer Europa titalls milliarder euro for å gjenoppbygge et suverent missilforsvar. Men med sprikende industrivalg, akseptert avhengighet av eksterne aktører og fransk-tyske stridigheter risikerer kontinentet å finansiere fremtidens arkitektur uten selv å kontrollere nøklene til den. Spørsmålet handler ikke lenger om ressursene, som mobiliseres gjennom ReArm Europe, SAFE og Det europeiske forsvarsfondet, men om sammenheng i industrivalgene og om suverenitet.
Kortversjonen
- Europa mobiliserer titalls milliarder euro gjennom ReArm Europe, SAFE og Det europeiske forsvarsfondet for å gjenoppbygge et suverent missilforsvar.
- European Sky Shield Initiative (ESSI) samler 21 stater og bygger komplementære luftvernlager med Skyranger, IRIS‑T SLM, Patriot og Arrow 3.
- Frankrike og Italia står utenfor ESSI fordi de nekter en arkitektur som marginaliserer deres forsvarsindustri.
- EU valgte EU‑HYDEF for en 100 millioners bevilgning, noe som utløste MBDA‑klage og kritikk om feilvurdering.
- Valget av Patriot og Arrow 3 medfører ITAR‑begrensninger som gir USA vetorett over bruk og reeksport i krisesituasjoner.
Den 12. juli 2026 var iranske ballistiske missiler på vei ned mot Doha da de i siste liten ble avskåret av qatarske forsvarsbatterier over hovedstaden. I Ukraina fortsetter russiske Iskander-missiler å hamre løs på byene i et tempo som sliter like hardt på befolkningen som på lagrene av avskjæringsmissiler. Disse to operasjonsteatrene gir den samme strategiske lærdommen: Presisjonsangrep i dybden er nå det foretrukne virkemiddelet for konvensjonell tvang og avskrekking.
Våre motstandere forsto dette før oss og har investert deretter. Presisjonsangrep i dybden (FPP) betegner evnen til å ramme kritiske mål langt fra fronten, fra trygg avstand: kommandosentre, logistikkknutepunkter og energianlegg. Fra kamikazedroner som koster noen tusen euro, til hypersoniske ballistiske missiler er spekteret nå sammenhengende. Hypersoniske våpen, som kan fly i over Mach 5 samtidig som de manøvrerer fra stor høyde og helt inn i sluttfasen, utgjør den mest bekymringsfulle utviklingen: De gjør klassiske antiballistiske forsvarssystemer, konstruert for forutsigbare baner, foreldet.
Europa i kampberedskap
Erkjennelsen har utløst en reaksjon. Europa mobiliserer samtidig sine finansieringsinstrumenter og sin industrielle base for å ta igjen flere tiår med underinvesteringer. Men FPP har to uatskillelige sider: sverdet, angrepsevnen, og skjoldet, missilforsvaret. Disse prosjektene nyter godt av de store europeiske finansieringsplanene — ReArm Europe og rammen på 650 milliarder euro, SAFE-programmet med sine 150 milliarder i lån, Det europeiske forsvarsfondet (EDF) med et budsjett på 8,8 milliarder euro for perioden 2021–2027 — som vitner om en politisk vilje uten sidestykke. Spørsmålet handler derfor ikke lenger om ressurser. Det handler om sammenhengen i industrivalgene.
Les også: EU oppretter forsvarsfond 🔒
På området luftvern og missilforsvar er bærebjelken European Sky Shield Initiative (ESSI), lansert av Tyskland i oktober 2022. Initiativet samler 21 stater, blant dem de baltiske og nordiske landene, Benelux-landene, Romania, Sveits og Tyrkia, og bygger på en modell med samordnede «hyllevareanskaffelser», organisert i komplementære lag: Rheinmetalls Skyranger 30-kanon mot droner, Diehl Defences IRIS-T SLM for middels rekkevidde opptil 40 kilometer, amerikanske Patriot for lang rekkevidde og israelsk-amerikanske Arrow 3 for eksoatmosfærisk avskjæring av langtrekkende ballistiske missiler. Tyskland inngikk i 2023 en kontrakt på 3,5 til 4 milliarder euro med Israel om Arrow 3, den største våpeneksporten den israelske staten noensinne har gjennomført, og bærer foreløpig kostnaden alene, i påvente av en mulig utvidelse til andre medlemmer. Berlin leder de facto denne arkitekturen.
Bak den uttalte samordningen gjør ESSI først og fremst Tyskland i stand til å gjennomføre, i koalisjon, de anskaffelsene landet uansett ønsket å foreta.
Initiativet kan likevel leses på to måter. Europa har nemlig egne, utprøvde industrielle løsninger — det fransk-italienske Aster 30, som kan avskjære teaterballistiske missiler, samt Mistral og MBDA-systemet VL Mica for svært kort og kort rekkevidde — men de glimrer med sitt fravær fra ESSIs anskaffelsesportefølje. Frankrike og Italia, som støtter disse systemene, er da også de to store landene som står utenfor initiativet, fordi de nekter å godkjenne en arkitektur som marginaliserer deres forsvarsindustri.
Les også: Frankrike og Italia bestiller oppgraderte SAMP/T luftvernsystemer
Forsvar mot hypersoniske trusler er et kapasitetsgap som ingen operative systemer i Europa reelt fyller i dag. Her er det TWISTER-programmet (Timely Warning and Interception with Space-based Theater surveillance), flaggskipprosjektet i det permanente strukturerte samarbeidet (PESCO), lansert i 2019, som trekker opp rammen: å koble rombasert deteksjon, integrert kommando og avskjæring av hypersoniske trusler innen 2030. To konkurrerende industriprogrammer utgjør avskjæringsdelen, begge forvaltet av OCCAR og finansiert av EDF: HYDIS (Hypersonic Defence Interceptor Study), ledet av MBDA France med 19 partnere i 14 land og direkte medfinansiering på 60 millioner euro fra fire stater (Frankrike, Italia, Tyskland og Nederland), der milepælen i juli 2026 munnet ut i avskjæringskonseptet AQUILA; og EU-HYDEF (European Hypersonic Defence Interceptor), koordinert av det spansk-tyske konsortiet SMS/Diehl Defence.
Problemet er at TWISTER hører inn under mellomstatlig samarbeid, mens EDF er et fellesskapsinstrument forvaltet av Kommisjonen — to logikker som ikke alltid snakker sammen. Det er denne institusjonelle kløften som forklarer det som følger.
Mangelfull koordinering og utvelgelse
EU har nemlig en forhistorie på dette området. I 2021 utlyser Kommisjonen en konkurranse for å finansiere den fremtidige avskjæreren for hypersoniske trusler. MBDA, den eneste europeiske industrigruppen som har levert et operativt antiballistisk system, Aster, regnes som den naturlige favoritten. Så kommer overraskelsen: Det er EU-HYDEF, koordinert av spanske SMS, en sammenslutning uten erfaring med ballistisk avskjæring med høy presisjon, som får finansieringen på 100 millioner euro. MBDA offentliggjør en klage i EUs offisielle tidende. Tankesmien Mars vil i La Tribune omtale avgjørelsen som «en feilvurdering som er katastrofal på alle punkter». I februar 2023 vil parlamentsrapporten fra de franske representantene Natalia Pouzyreff og Jean-Louis Thériot understreke at «gjennomføringen av EDF innebærer en evalueringsprosess som vekker mange spørsmål». Først sommeren 2023, under sjokket fra krigen i Ukraina, åpner EDF en ny bevilgning på 80 millioner euro til fordel for HYDIS.
Les også: Europeisk hypersonisk avskjærer klar
En analyse av konsortiene avdekker påfallende forhold. Bak den spanske koordineringen av EU-HYDEF er det tyske Diehl Defence som holder de tekniske tøylene, og som alene mottar 34,6 millioner euro av de 99 millionene som fordeles til partnerne, altså den høyeste enkeltandelen i programmet, foran Nammo (Norge), SONACA (Belgia) og GMV (Spania). Selv om konsortiet ennå ikke har kunngjort sin nye sammensetning foran fristen ved utgangen av 2026, samler det foreløpig tretten selskaper fordelt på sju land: fem stater støtter prosjektet med finansiering på 10 millioner euro, altså seks ganger mindre enn HYDIS. Den siste versjonen av sistnevnte utmerker seg derimot med enda større europeisk bredde, med sju stater direkte involvert, tjueåtte industripartnere — og rundt 20 underleverandører — fordelt på 18 land. En mosaikk av europeiske land, store våpenprodusenter, mellomstore industriselskaper og små og mellomstore bedrifter, i tråd med EDFs målsettinger.
Suverenitet, ordningens blinde flekk
Et annet politisk og operativt aspekt synes å være for svakt vektlagt. Innenfor ESSI innebærer valget av Patriot og Arrow 3 konkrete og varige begrensninger: Det amerikanske ITAR-regelverket gir Washington vetorett over vilkårene for bruk og reeksport av disse systemene. I en krisesituasjon ville en europeisk partner som ønsket å bruke disse kapasitetene uten amerikansk godkjenning, ikke lovlig kunne gjøre det. Et annet problem kan også oppstå: SAFE-programmet knytter sine lån til krav om europeisk designmyndighet, et kriterium Patriot og Arrow 3 slik de står i dag ikke oppfyller, med mindre det inngås en særskilt avtale med Washington, noe som fortsatt er hypotetisk i dag.
Les også: Israels missilforsvar utarmes
Spørsmålet blir enda mer akutt på det hypersoniske området. I november 2025 kunngjorde Diehl en mulig integrasjon av EU-HYDEF i kampsystemet Aegis, en amerikansk kommando- og kontrollarkitektur. Hvordan kan et program som finansieres med europeiske midler under henvisning til strategisk autonomi, bli avhengig av amerikansk C2? Dette perspektivet illustrerer en underliggende tendens: Europa strever med å komme ut av en logikk der industrisamarbeidet som følge av en opphopning av kompromisser glir over i teknologisk underordning under USA, nettopp på de områdene der doktrinen om strategic autonomy er ment å hindre det.
Spredningen av hypersoniske missiler — russiske Kinzhal, kinesiske DF-17, iranske programmer — tvinger Europa til å skaffe seg et helhetlig og suverent forsvar. Europa må møte trusselen med systemer det faktisk kontrollerer.
Tabuet mot ABM-systemer — antiballistiske missilsystemer som lenge ble begrenset for ikke å destabilisere balansen i den nukleære avskrekkingen — er nå opphevet. Ved avslutningen av EDFs EATMI 2-utlysning, den 29. september 2026, vil HYDIS og EU-HYDEF konkurrere om én bevilgning på 100 millioner euro. Resultatene ventes mellom slutten av 2026 og begynnelsen av 2027. Programmet som blir valgt bort, kan miste sine team, sin kompetanse og sin finansiering — irreversibelt.
Nylig slo Alice Rufo, Frankrikes delegerte forsvarsminister, fast: «Når det gjelder strategisk autonomi i det europeiske forsvaret, er fornektelsens tid over». Om noen måneder vil Kommisjonen få muligheten til å bevise at den deler dette synet. Europa har ikke lenger råd til å ta feil to ganger.
