Franske og spanske tropper stod overfor hverandre i Pyreneene i 1794, i en krig som i dag er glemt. Det var kjennskap til terrenget, minnene fra barndommen av å bevege seg på stiene, og mestringen av fjellets karakteristika som bidro til den franske seieren.
Intervju med Marie-Danielle Demélas i Revue Conflits.
Marie-Danielle Demélas er doktor i historie, har vært forsker ved CNRS og professor ved Universitetet i Paris 3. Hun har publisert flere verk dedikert til krig, spesielt om fallskjermjegere i Algerie og Indokina. Hun har nylig utgitt boken Liten krig i Pyreneene, som tar for seg hendelser den 4. september 1794, nær Lescun-sirkuset i Pyreneene.
– Boken du nettopp har utgitt, Liten krig i Pyreneene, omhandler en militær hendelse fra 1794 som fant sted i Aspedalen, på høyder mellom 900 og 2000 meter. Den gir anledning til å utforske mindre kjente sider ved krigene under revolusjonen og Napoleons tid. Hva betydde denne fjellfronten mens kriger raste langs alle Frankrikes grenser?
– Oppmerksomheten var ofte rettet mot revolusjonens første seire i øst og nord, siden det primært var nødvendig å beskytte Paris. Senere ble krigen Napoleon Bonapartes domene. Hendelsene i Pyreneene mellom 1793 og 1795, hvor Konventet (red. anm. refererer til den Nasjonale Konventet, en forsamling som styrte Frankrike under den mest turbulente perioden av den franske revolusjonen fra 1792 til 1795) førte krig mot Spania, samt den tvungne marsjen av tropper som dro til Spania i 1807 og vendte tilbake i nederlag fem år senere, ble betraktet som ubetydelige. Interessen for krigen i Roussillon, hvor de franske troppene først led nederlag (kjent som la Guerra Gran), var noe større enn for krigen i de vestlige Pyreneene som endte med erobring av deler av det spanske Baskerland og Navarra. Fronten i de sentrale Pyreneene, som sto mot Aragon, ble imidlertid nærmest ignorert. Likevel ble det utkjempet en fjellkrig her som var forløperen til visse hendelser i de italienske felttog, og det var også her, sør for grensen, at grunnlaget for geriljakrigføringen i Nord-Spania ble dannet.
Les også: Conflits’ sjefsredaktør: Samfunnsledere trenger geopolitisk trening 🔒
– Krigshandlingen i år II (red. anm. Frankrikes revolusjonære kalender) ved Lescun-sirkuset illustrerer at fjellkrig, som allerede var etablert i Alpene og ble systematisert av Pierre de Bourcet, var forventet i Pyreneene. Interessen for denne krigsformen hadde blitt vekket hos de Bourcet gjennom hans erfaringer i Afghanistan. Få år før revolusjonen hadde franske og spanske geodetiske offiserer (red.anm. militære eller sivile offiserer som spesialiserer seg i geodesi, som er vitenskapen om å måle og forstå jordens geometriske form, orientering i rommet, og gravitasjonsfelt) allerede kartlagt fjellkammene og grensene i dette området. Likevel viser sammenstøtene mellom Aragon-armeen og jegerkompaniene fra Pyreneene at selv om kart og guider er nyttige, kan de ikke erstatte den dype kunnskapen og erfaringen som lokalbefolkningen hadde opparbeidet fra barndommen. Deres mobilitet og smidighet lot de små, improviserte enhetene ta initiativet over de mer tradisjonelle linjeenhetene.
– Denne studien tar med andre ord for seg selvforsvar som har blitt praktisert av fjellsamfunn?
Nettopp. I denne sammenhengen ledet en offiser fra Alsace, som drømte om gjenerobring, løytnant Schmuckel, den første studien av ‘Slaget ved Lescun’ i 1900. Han tolket den franske seieren gjennom doktrinen til en hær som fortsatt mente at det ikke fantes andre måter å bekjempe fienden på enn gjennom umiddelbare og grundige angrep, noe Foch (red. anm. en kjent fransk offiser som ble sjef for ententemaktenes styrker under første verdenskrig) senere beklaget etter å ha sett ødeleggelsene fra første verdenskrig. Det vi kan lære fra seieren til noen hundre fjellmenn, fordelt i skvadroner på førti til femti menn, som stod opp mot kolonner fem til ti ganger større enn dem, er militærfordelene som vanskelig terreng gir. Dette sammen med kunnskapene ervervet gjennom jakt og smugling, pastoral aktivitet og bondekriger, som i århundrer har plassert samfunn mot hverandre i kampen om kontroll over fjellbeitemarker.
Dette intervjuet ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Hva er egentlig geopolitikk? Conflits’ sjefsredaktør gir svar 🔒
