EU-landene sliter med å bli enige om nye sanksjoner mot Russland, da flere land vil skjerme egne selskaper og næringer.
Diplomater i EU advarer om at støtten til nye sanksjoner mot Russland er i ferd med å smuldre opp. Land som Hellas, Frankrike, Italia og Tyskland krever unntak eller blokkerer helt tiltak som kan skade viktige selskaper hjemme. Dette truer en fire år lang strategi som har støttet Ukraina, skriver FT.
Skal verne egne næringer
Hellas nekter å godkjenne hele sanksjonspakken uten mulighet for transport av russisk flytende naturgass til tredjeparter. Dette gjelder særlig for den greske milliardæren George Prokopiou og hans selskap Dynagas, som har fraktet store mengder LNG siden krigen startet. Verdien på denne handelen kan være over 240 milliarder kroner.
– Det er uvanlig at et land kjemper så hardt for ett selskap som tjener så mye på russisk virksomhet, sier en tidligere amerikansk sanksjonsansatt. Portugal og Tyskland vil fjerne forbudet mot kjøp av russisk fisk for å beskytte sine fiskeriindustrier.
Uenighet om sanksjoner svekker solidariteten
Flere land ønsker å myke opp sanksjoner mot russiske soldater når det gjelder visautstedelse, mens Østerrike vil at 20 milliarder kroner i russiske eiendeler skal frigis for å kompensere Raiffeisen Bank. EU krever enstemmighet for å innføre sanksjoner, og striden har ført til fire dager med forhandlinger uten enighet.
Les også: Den usynlige avvæpningen av Europa
En diplomat sier at den moralske plikten i debatten svekkes: – Alle snakker om solidaritet, men så forsvinner det. Det er en krise for hele sanksjonsstrategien når hver pakke blir full av unntak.
Presset fra store selskaper og ulike nasjonale interesser
EU har innført 20 sanksjonspakker siden før invasjonen i 2022, men nå øker vekten av egne bedriftsinteresser. Flere land irriterer seg over at andre verner sine selskaper mens de må ta tap selv. En diplomat sier: – De som fortsatt driver med Russland, tjener stort, så vi må ramme der det gjør vondt. Samtidig unngår mange å gi slipp på egne interesser.
– Hellas mener sanksjonene må koste Russland mer enn Europa og ikke skade lokale næringer, sier greske diplomater. De peker også på at et forbud mot Dynagas kan styrke konkurrentene utenfor EU.
Usikkerhet om Russland utgjør direkte trussel
Motstanden til nye sanksjoner kommer også av ulik vurdering av trusselen fra Russland. Noen land oppfatter ikke Russland som en direkte fare for seg selv og vil derfor ikke overlate store økonomiske tap for sanksjoner de støtter.
En diplomat sier: – For land som Norden og Baltikum var det verdt det fordi de så trusselen. Andre har ikke den samme opplevelsen og er ikke villige til å betale prisen.
