Både Amerika og Tyskland bør avslå et nytt fransk eventyr.
Det er ikke helt klart hvilken nytte franske militærinstruktører eller trenere ville bringe til Ukraina, som ikke kunne realiseres ved å trene ukrainske soldater på fransk jord. Men ifølge rapporter er det allerede bestemt.
Le Monde rapporterer at Frankrike har bestemt seg for å sende tropper til Ukraina, og siterer sjefen for den ukrainske hærens generalstab, general Oleksandr Syrsky, som sa, «Jeg er glad for å ønske velkommen Frankrikes initiativ til å sende instruktører til Ukraina for å trene ukrainsk personell. Jeg har allerede signert dokumentene som vil muliggjøre at de første franske instruktørene snart kan besøke våre treningssteder og gjøre seg kjent med deres infrastruktur og personell.» The Wall Street Journal bekreftet innen en dag at nyheten var korrekt.
Det er ikke enkelt å «spore prosessen» eller være kjent med de interne drøftelsene i de øvre sjiktene av fransk strategisk beslutningstaking. Det er også en fransk suveren rettighet å sende deres tropper til Ukraina. Frankrike har nylig vært irritert over å bli sparket ut av sin innflytelsessfære i Afrika av russiske leiesoldater, så det er forståelig at de søker en motreaksjon. Det er imidlertid ikke i amerikansk interesse å bli dratt inn i en annen europeisk krig.
Les også: USA må kanskje manøvrere rundt NATOs Artikkel 5
Biden-administrasjonen har vært ryggradsløs med hensyn til eskaleringsrisikoer i Europa. Fanget av sin egen manikeiske retorikk om en stor kamp mellom demokrati og autokrati i det som i bunn og grunn er en lokalisert etno-territoriell tvist, har USA sakte gitt etter for ethvert innfall fra europeiske strateger. Men denne utviklingen kan være et skritt for langt. Tenk på at Frankrike ikke deltok i Irak-krigens «koalisjon av de villige», eller de britisk-amerikanske marinepatruljene rundt Jemen. USA er heller ikke pliktet til å delta i en «koalisjon av villige» organisert av franskmennene. Nylige franske og britiske eventyr i Libya førte oss inn i en unødvendig krig og ødela i prosessen stabiliteten langs hele Nord-Afrikas kystlinje. Dette førte igjen til endret demografi og destabilisering i Nord-Afrika og Europa. Risikoen med en atommakt som Russland er fenomenalt høyere enn den var i Libya eller Syria.
Men viktigst, det kyniske synet på denne utviklingen er at Frankrike, for første gang i moderne historie, har funnet en måte å rive det strategiske lederskapet av EU ut av hendene på Tyskland, og dermed også fra USA. Ved å alliere seg med polakkene og balterne, har de dannet en militært hyperaktiv blokk innenfor.
Igjen, det er greit – men disse aktivitetene bør ikke komme under NATOs beskyttelse. Det er på tide at Tyskland, USA og andre fornuftige nordlige og sentraleuropeiske land som er imot ytterligere eskalering i Ukraina, danner en motblokk og erklærer at NATO artikkel 5 er en strengt defensiv klausul som ikke vil bli påkalt i en operasjon utenfor området når en fransk bataljon av «trenere» blir truffet av en villfaren russisk Iskander i Lvov.
Dette innlegget ble først publisert i American Conservative. Det har blitt oversatt fra engelsk.
