Tyske energi- og infrastrukturselskaper undersøker investeringer i Aserbajdsjan, fra fornybar energi og gass til transport og digital infrastruktur.
Kortversjonen
- Tyske bedrifter og energiselskaper utforsker nye investeringsmuligheter innen fornybar energi, gass og infrastruktur i Aserbajdsjan.
- Siemens Energy tilbyr teknologi til havvind og grønne energikorridorer, mens Aserbajdsjan planlegger å nå åtte gigawatt innen 2032.
- Den tyske importøren VNG AG ønsker en langsiktig gassavtale med SOCAR for å bidra til stabilisering av europeiske markeder.
Planene ble lagt fram på den tysk-aserbajdsjanske konferansen om forbindelser og infrastruktur i Baku, arrangert av det tysk-aserbajdsjanske handelskammeret AHK Azerbaijan. Konferansen samlet over 250 deltakere, blant dem mer enn 35 gjester fra Tyskland, skriver Euronews.
Administrerende direktør Nargis Wieck i AHK Azerbaijan sa at målet er å bygge videre på handelssamarbeidet gjennom konkrete prosjekter. Handelskammeret skal også bidra til at tyske selskaper blir del av Aserbajdsjans økonomi, og at aserbajdsjanske selskaper knyttes tettere til tyske og europeiske verdikjeder, sa hun til Euronews.
Den tyske ambassadøren Dirk Lölke sa at regional forbindelsesinfrastruktur kan bli den andre søylen i det økonomiske samarbeidet mellom landene, ved siden av energisamarbeidet.
Vil bidra til fornybarsatsing
Siemens Energy opplyste at selskapet er klart til å levere teknologi og kompetanse til Aserbajdsjans sektor for fornybar energi og den planlagte grønne energikorridoren mellom Kaspihavet, Svartehavet og Europa.
Frederik Doye, Europa-direktør i Siemens Energy, pekte på Aserbajdsjans potensial for havvind. Ifølge ham kan landet bli et viktig energiknutepunkt mellom Europa, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia.
Les også: Statsmannskunst eller bakholdsangrep?
Visenergiminister Elnur Soltanov opplyste at Aserbajdsjan planlegger vind- og solkraftprosjekter med en kapasitet på 8 gigawatt innen 2032. Landet har som mål at fornybar energi skal utgjøre 30 prosent av den installerte kraftproduksjonskapasiteten innen 2030.
– Målet vårt er å knytte dette potensialet til de europeiske markedene gjennom flere utfyllende ruter, sa Soltanov. Han viste blant annet til den grønne energikorridoren via Svartehavet, en korridor mellom Sentral-Asia og Aserbajdsjan og forbindelser vestover via Georgia og Nakhitsjevan.
Ser også på gass og lokal produksjon
Den tyske gassimportøren VNG AG sa at selskapet er interessert i en langsiktig leveringsavtale med Aserbajdsjans statlige oljeselskap SOCAR, med en varighet på 15 til 20 år. Selskapet ønsker å øke importvolumene betydelig for å stabilisere europeiske markeder på kort sikt.
VNG AG opplyste også at det vil samarbeide tettere med SOCAR om blant annet biometan, fornybar energi, hydrogen og avkarboniserte drivstoff.
Vindturbinprodusenten Enercon vurderer på sin side lokal produksjon i Aserbajdsjan, finansiert med tysk kapital og teknologi. Selskapet har ikke mottatt et formelt tilbud, men representant Tayfun Bayraktar sa at vellykkede samtaler på sikt kan føre til en fabrikk med eksportmuligheter.
Aserbajdsjan sikter dessuten mot 30 millioner tonn transittgods gjennom landet innen 2030. Viseøkonomiminister Samad Bashirli trakk fram Alat friøkonomiske sone som en mulig plattform for tysk, eksportrettet produksjon.
Slik kan EU og Aserbajdsjan drive Europas grønne energiskifte
