Landene som mest effektivt håndterer overgangen til høyteknologisk industri, vil sannsynligvis ikke bare fremstå som regionale ledere, men også globale ledere.
Sentral- og Øst-Europa (CEE) har lenge vært et industrielt kraftsentrum. Imidlertid står regionen, tidligere kjent for tradisjonell, arbeidsintensiv produksjon, nå ved et vesentlig veiskille drevet av automatisering, omstrukturering av forsyningskjeder og et tiltrengt behov for nye ferdigheter. Å omfavne denne transformasjonen er essensielt for regionens økonomiske vekst.
De fire Visegrad-landene (Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia) og Slovenia tilhører topp 30 av verdens mest konkurransedyktige produksjonseksportører ifølge FNs Industrial Development Organisation (UNIDO), mens Observatory of Economic Complexity (OEC) rangerer Slovakia, Ungarn, Slovenia og Tsjekkia blant de 20 toppeksportørene av kunnskapsintensive produkter i verden.
Automatiseringen, i form av robotikk, avansert maskineri og kunstig intelligens (KI), endrer fundamentalt fabrikkene i CEE. Slovenia og Tsjekkia er for tiden regionale ledere i CEE-overgangen mot høyteknologisk produksjon. Begge landene er blant dem med den høyeste tettheten av industriroboter i verden (globalt sett rangerer Slovenia som nummer 11 – foran Danmark, Tsjekkia 18 – foran Frankrike), ifølge Den internasjonale robotføderasjonen.
Imidlertid har økningen i automatisering både positive og omveltende effekter. På den ene siden øker det produktiviteten og skaper muligheter for produksjon med høyere verdi – noe som flere tenketanker i regionen, som Wienerinstituttet for internasjonale økonomistudier (wiiw), lenge har ansett som avgjørende for å sikre at regionen ikke setter seg fast i det som er blitt kalt ‘mellominntektsfellen’.
Les også: Finansielle smutthull benyttes av Kremls elite
På den andre siden er det bekymringer knyttet til potensiell jobbfordrivelse, spesielt for lavt kvalifiserte arbeidere.
Disse bekymringene er imidlertid i stor grad ubegrunnede, ifølge en større studie fra 2022 av Ronald Bachmann og Myrielle Gonschor fra RWI Leibniz-instituttet for økonomisk forskning i Tyskland og Piotr Lewandowski og Karol Madoń fra Polens institutt for strukturforskning (IBS).
Automatisering fører ikke til jobbtap, men reduserer risikoen for oppsigelser og øker sjansene for å finne jobber, spesielt i økonomier hvor de opprinnelige arbeidskostnadene var lavere, som i de sentraleuropeiske statene Polen, Slovakia og Ungarn.
Studien så på hvordan økningen i robotinstallasjoner påvirket arbeidsflyt, som oppsigelser og nyansettelser, og dermed sysselsetting og arbeidsledighetsnivåer i europeiske økonomier.
– Det generelle budskapet som kommer fra vår forskning er at innføringen av roboter i Europa ikke har ført til økning i arbeidsledigheten, sa Gonschor, og la til:
– Antallet industriroboter per 1.000 arbeidere firedoblet seg fra 2000 til 2017, og effektene på sysselsetting har vært ansett som blandede. Men det viser seg at robotene ikke stjeler jobbene våre – de endrer dem.
– I motsetning til narrativet om jobbtap drevet av erfaringer fra det amerikanske markedet, er roboter i Europa et komplement til menneskers arbeid, ikke en erstatning for det, la Lewandowski til, og fortsatte:
– Dette er tydelig synlig i økonomiene i Sentral- og Øst-Europa, hvor effektene er enda sterkere ettersom investeringer i automatisering skapte nye jobber. Dette kan være fordi robotene ofte ble installert i grønne investeringer, knyttet til integrasjonen av disse økonomiene i globale verdikjeder.
Endringer i forsyningskjeder
Covid-19-pandemien og den nylige geopolitiske spenningen i regionen – særlig Russlands invasjon av Ukraina – har avdekket sårbarheter i de globaliserte forsyningskjedene som produksjonen i CEE-landene har vært sterkt avhengig av.
Ifølge Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) har sannsynligheten for at forsyningskjeder blir nevnt under bedrifters resultatpresentasjoner mer enn doblet seg mellom 2018 og 2022, fra 30 prosent i 2018 til 61 prosent.
Som svar vurderer selskaper sine strategier, beveger seg mot regionalisering og bygger robusthet. En nylig EBRD-undersøkelse fant at mer enn 80 prosent av investeringsfremmende byråer (IPAs) på tvers av EBRD-regionene ser på denne omformingen av globale verdikjeder som en mulighet for sitt land.
“I tillegg søker mange aktivt å tiltrekke utenlandske investorer som ønsker å diversifisere sine forsyningskjeder, spesielt selskaper som er aktive i grønne overgangssektorer,” skriver banken i sin overgangsrapport for 2023-24.
Denne endringen mot regionalisering åpner nye muligheter for CEE-produsenter. Kortere forsyningskjeder kan bety reduserte logistikkostnader, raskere responstider og økt motstandsdyktighet mot forstyrrelser.
Kompetansebehovet
Den høyteknologiske transformasjonen av CEE-produksjonen krever likevel en arbeidsstokk utstyrt med nye ferdigheter. Arbeidere må gå over fra manuelle oppgaver til å betjene og vedlikeholde sofistikert maskineri, programmere og analysere data. Det er en kritisk mangel på ingeniører, IT-spesialister og dataforskere i regionen.
Å adressere dette kompetansegapet er avgjørende for at CEE-landene skal forbli konkurransedyktige i produksjon med høy verdi. Regjeringer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv må samarbeide om oppgraderings- og omskoleringsprogrammer. Investeringer i STEM-utdanning (vitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk) og utvikling av yrkesopplæringsprogrammer er essensielle.
Les også: Algerie som Europas nye energipartner
«Ledere i regionen bør vite at det er deres folk som vil gjennomføre endringene som er nødvendige for å fremtidssikre virksomheter,» sa Adam Krasoń, administrerende direktør i PwC CEE, sist oktober ved publiseringen av PwCs Global Workforce Hopes and Fears Survey, som avslørte at arbeidstagere i CEE-land er mindre inklinert til å tro at ferdighetene jobben deres krever vil endre seg betydelig i løpet av de neste fem årene sammenlignet med deres globale motparter.
PwCs siste undersøkelse av globale administrerende direktører, publisert forrige måned, fant imidlertid at administrerende direktører i CEE i økende grad anser transformering som avgjørende for deres virksomheters overlevelse utover neste tiår. Nesten halvparten (48 prosent) av de administrerende direktørene i CEE ser ikke for seg at deres selskaper vil overleve det kommende tiåret under sin nåværende forretningsmodell.
“CEE-resultatene fra vår undersøkelse antyder for meg at næringslivsledere i vår region er klar over behovet for å respondere på rask endring,” sa Krasoń. Fremtiden for produksjon i CEE avhenger av å lykkes med å håndtere denne transformasjonen til en høyteknologisk modell. Å omfavne automatisering, sikre motstandsdyktighet i forsyningskjeden (som inkluderer å utnytte kappløpet mot nærlokalisering), og investere i morgendagens arbeidsstokk er avgjørende.
Landene som mest effektivt håndterer denne transformasjonen vil sannsynligvis ikke bare fremstå som regionale ledere i avansert produksjon, men globale ledere. Visegrad-landene og Slovenia ser ut til å ha et forsprang, men det er fortsatt tid for andre fremvoksende europeiske nasjoner å ta igjen dette.
