Slaget ved Brunanburh (oktober 937): Det store blodbadet 🔒

Share

Slaget ved Brunanburh i 937 ble et vendepunkt som samlet England under én krone. Men i nesten tusen Är var stedet for kampen glemt.

Kortversjonen

  • Slaget ved Brunanburh i 937 var et vendepunkt som samlet England under Ă©n krone.
  • I nesten tusen Ă„r var bĂ„de hendelsen og stedet for kampen glemt, selv i landet der det skjedde.
  • PĂ„ 2000-tallet identifiserte professor Michael Livingstone stedet gjennom grundig litterĂŠrt og arkeologisk arbeid.

Ikke vĂŠr flau om navnet Brunanburh ikke sier deg noe: selv i landet der slaget ble utkjempet, ble bĂ„de hendelsen og stedet lenge glemt. Et tegn pĂ„ at det var ubetydelig? Tvert imot. Dets betydning var sĂ„ stor at alle ganske enkelt kalte det «det store slaget» – slik man senere sa «den store krigen» om fĂžrste verdenskrig, vel vitende om at det ikke kunne forveksles med noen annen. Utfallet fĂžrte nemlig til fremveksten av en av verdenshistoriens fremtidige stormakter: England.

Den tidlige middelalderhistorien pĂ„ De britiske Ăžyer er full av sĂ„kalte «avgjĂžrende» slag: Hastings (1066), Bannockburn (1314) eller Bosworth (1485) har alle vĂŠrt gjenstand for artikler i Geopolitika, mens andre som Stirling og Towton er mindre kjente. Men alle disse hadde i ettertid langt pĂ„ vei overskygget «slagets mor» – Brunanburh.

PÄ 2000-tallet har imidlertid denne hendelsen kommet tilbake i sÞkelyset av to grunner: For det fÞrste kunne stedet for slaget, som var gÄtt tapt i historien, identifiseres takket vÊre professor Michael Livingstones grundige litterÊre og arkeologiske arbeid. For det andre har den lite kjente tidsepoken i tidlig middelalder fÄtt fornyet interesse gjennom suksessen til BBC-serien The Last Kingdom, som ble sendt mellom 2015 og 2022.

The Last Kingdom

Mot slutten av 800-tallet var Storbritannia delt i flere rivaliserende kongedĂžmmer. Tre av dem ble styrt av dynastier som stammet fra kristnede germanske innvandrere (anglere og saksere) som hadde kommet siden 400-tallet: Wessex i sĂžr, Mercia i midten og Northumbria i nord. En del av den keltiske befolkningen hadde forlatt Britannia og slĂ„tt seg ned pĂ„ kontinentet, mens andre – frivillig eller under tvang – hadde blandet seg med angelsakserne eller dannet egne stater i utkanten av Ăžyene (Skottland, Irland, Wales og Cornwall).

Les ogsĂ„: Englands storstrategi 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

I Skottland strukturerer klanene fortsatt sosiale bĂ„nd 🔒

Pierre Royer
Pierre Royer
Professor i historie og utdannet ved Sciences Po Paris. Underviser ved Lycée Claude Monet og i private forberedelsesklasser i gruppen Ipesup-Prepasup i Paris. Hans interesseomrÄder er konfliktens historie, spesielt pÄ 1900-tallet, og geopolitikken knyttet til havene.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt