Det internasjonale pengefondet mener Estlands statsgjeld kan havne på en uholdbar kurs dersom dagens politikk fortsetter.
Landet har fortsatt lav gjeld sammenlignet med andre EU-land, men veksten bekymrer både IMF og sentralbanken.
Det internasjonale pengefondet, IMF, advarer Estland mot raskt økende statsgjeld, skriver den estiske kringkasteren ERR.
En IMF-delegasjon besøkte Estland fra slutten av mai til 9. juni. Der møtte den representanter fra både offentlig og privat sektor for å diskutere økonomien og mulige tiltak.
IMF anbefaler at Estland stabiliserer statsgjelden ved å begrense utgifter og øke inntektene. Fondet mener budsjettet vil komme enda mer ut av balanse etter dette året dersom dagens politikk fortsetter.
Gjeld kan dobles
Estlands økonomi er på vei opp igjen etter en krevende nedtur. IMF mener likevel at veksten alene ikke vil løse landets langsiktige problemer.
Fondet peker på at Estland må øke produktiviteten, gi bedrifter bedre tilgang på kapital og kvalifisert arbeidskraft, sikre en mer stabil energipolitikk og få opp investeringer, nyskaping og eksport.
Sentralbanksjef Ülo Kaasik sier at IMF i stor grad deler Eesti Panks egen vurdering.
– En høy gjeldsbyrde er ikke et abstrakt problem, fordi det vil gjøre lån dyrere i fremtiden både for staten og privat sektor, sa Kaasik.
Les også: Masteroppgave: Estlands banker kan lammes av kabelbrudd i Østersjøen
– En raskt voksende gjeldsbyrde betyr også at de årlige renteutgiftene vil fortsette å øke. Det reduserer statens evne til å levere offentlige tjenester, la han til.
Estlands statsgjeld var rundt 2,5 milliarder euro i 2019, tilsvarende rundt 27,5 milliarder kroner. I 2025 hadde den økt til 10 milliarder euro, rundt 109,9 milliarder kroner. Innen 2030 kan den passere 20 milliarder euro, rundt 219,8 milliarder kroner.
Renteutgiftene øker kraftig
I 2022 brukte staten 28 millioner euro på renter, rundt 308 millioner kroner. Innen 2030 kan dette øke til rundt 650 millioner euro, eller om lag 7,1 milliarder kroner.
Ifølge sentralbanken tilsvarer det nok penger til å finansiere landets tre største universiteter eller hele den innenlandske sikkerhetssektoren.
Finansminister Jürgen Ligi fra Reformpartiet sier han deler bekymringen, men ikke beskrivelsen av at Estland allerede er på en uholdbar kurs.
– Det er ikke lett. Det finnes ingen politisk interesse og ikke noe offentlig press. Men kanskje disse to besøkene, fra IMF og OECD, vil klare å overbevise i hvert fall noen, sa Ligi.
Han sier at ingen trolig vil diskutere skatteøkninger før valg. Derfor må hovedvekten ligge på kutt i offentlige utgifter.
