Flere store EU-land krever raskere og strengere tiltak mot det de mener er urettferdig handel. Målet er å beskytte europeisk industri mot billige varer, overproduksjon og omgåelse av tollregler.
Fire av EUs største økonomier presser på for strengere handelstiltak mot Kina, skriver Financial Times.
Spania, Frankrike, Italia og Nederland har sammen med Litauen laget et felles notat før et viktig møte i Europakommisjonen fredag. Der ber de om sterkere vern for europeisk industri mot det de omtaler som «økningen i urettferdig handelspraksis».
I notatet pekes det på at noen av EUs viktigste handelspartnere «innfører nye handelshindre eller bidrar til systematisk og strukturell overproduksjon».
Ifølge notatet har dette rammet europeisk industri direkte.
– Denne situasjonen har hatt en direkte virkning på europeisk industri, som mistet én million arbeidsplasser mellom 2019 og 2025, heter det.
Vil ha raskere tolltiltak
EU-kommissærer har jevnlig anklaget Kina for å eksportere overproduksjon. Samtidig er EUs handelstiltak nå på sitt høyeste nivå på nesten 20 år.
Landene bak notatet mener dagens regler tar for lang tid og er for lette å omgå. De viser til at selskaper kan bruke tredjeland eller etablere seg inne i EU for å slippe unna toll.
Les også: Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
Notatet foreslår derfor at EU skal kunne legge ekstra toll på selskaper, ikke bare på varer eller land. Landene ber også om flere ansatte til å håndtere etterslepet av klager fra industrien.
De ønsker i tillegg mer bruk av et kraftig hastetiltak som kan innføres raskt ved en sterk økning i import. EU har allerede brukt dette til å legge 50 prosent toll på stål over en viss grense, noe som har skapt misnøye hos blant annet Ukraina og Storbritannia.
Større skepsis til Beijing
Notatet viser en tydelig endring i EU. Unionen har lenge vært delt mellom land som ønsker en hardere linje mot Beijing, og land som heller vil unngå konflikt.
Handelsunderskuddet med Kina var på 360 milliarder euro i 2025, tilsvarende rundt 4.194 milliarder kroner.
Frankrike har lenge ønsket strengere tiltak. President Emmanuel Macron foreslo fredag et nytt verktøy etter amerikansk modell, rettet mot land som driver «uberettiget, urimelig eller diskriminerende praksis».
Samtidig har Spania tidligere ønsket kinesiske investeringer velkommen, mens Nederland har vært skeptisk til å skjerme industrien for mye fra global konkurranse.
Tyskland, som har den klart største økonomiske eksponeringen mot Kina, har ennå ikke undertegnet notatet.
Frankrikes handelsminister Nicolas Forissier sier til Financial Times at han foretrekker en forhandlet løsning med Kina.
– Men vi er heller ikke naive. Vi vet svært godt at kinesisk industri produserer overkapasitet, og at denne overkapasiteten i stor grad subsidieres av staten, sa han.
– Disse handelsforholdene må være balanserte, sa Forissier.
Europa: Industridød, eller ikke industridød? Det er spørsmålet
