Ungarns nye regjering skal onsdag offentliggjøre navnene på titusenvis av informanter for kommunistregimets sikkerhetstjenester. Målet er å konfrontere fortiden og gjenoppbygge tilliten i samfunnet.
Kortversjonen
- Ungarn publiserer navnene på titusenvis av informanter fra kommunistregimets sikkerhetstjenester for å gjenoppbygge tillit.
- Databasen vil inneholde opplysninger om opptil 60.000 personer, der detaljerte mapper publiseres i februar etter nødvendig sladding.
- Eksperter frykter at publiseringen kan føre til personlig belastning, uthenging og smertefulle avsløringer for familier.
Fra 1945 til 1989 brukte Ungarns kommunistiske sikkerhetstjenester et omfattende nettverk av informanter til å overvåke samfunnet og undertrykke opposisjon. Noen ble utpresset eller presset til å rapportere om naboer, venner, kolleger og familiemedlemmer, mens andre ble rekruttert med løfter om fordeler, skriver The Guardian.
Arkivene har i flere tiår i stor grad vært utilgjengelige for offentligheten. Tidligere har tilgangen til rapportene om informanter vært begrenset til forskere og pårørende til ofre.
Regjeringen til Péter Magyar vedtok i september en lov som åpner for publisering av materialet. Ifølge meningsmålinger støtter mer enn to tredeler av befolkningen tiltaket. Offentliggjøringen var først planlagt til årsdagen for det anti-sovjetiske opprøret i 1956, men ble utsatt til 4. november.
– Et demokratisk samfunn har rett til å kjenne sin fortid, skrev Zoltán Tarr, minister for sosiale relasjoner og kultur, på Facebook.
Ufullstendige dokumenter
Den søkbare databasen på nett vil gjøre Ungarns tidligere sikkerhetstjeneste til den mest åpne i den tidligere østblokken, ifølge forskere. Historikeren István Papp, som leder den faglige avdelingen ved arkivet, mener offentliggjøringen er riktig, men understreker at den kan bli personlig belastende.
– Vi åpner døren på vidt gap, en dør som har stått på gløtt, sier Papp. – Som historiker støtter jeg offentliggjøringen. Men på et personlig plan føler jeg med dem som for første gang vil møte familiens historie.
Les også: Handlekraft versus treghet: Ungarn, Armenia og det georgiske spørsmålet
Navnene til mellom 50.000 og 60.000 personer forekommer i materialet. Historikere anslår at rundt 10 prosent fortsatt er i live. For bare 9.000 personer inneholder arkivet detaljerte mapper, bakgrunnssjekker og forklaringer. Disse skal publiseres i februar, etter at personopplysninger om blant annet helse, avhengighet og seksualitet, samt opplysninger om ofre, er sladdet i tråd med personvernlovgivningen.
Mange dokumenter er dessuten ufullstendige. Arkiver ble ødelagt under oppstanden i 1956, mens annet materiale forsvant i overgangen i 1989. Dokumentene vil ofte heller ikke vise hvorfor en person ble informant, eller hvor omfattende rapporteringen var.
Frykter offentlig uthenging
Miklós Kiss, som overlevde en ungarsk tvangsarbeidsleir og leder en forening for ofre, mener landet burde ha åpnet arkivene langt tidligere.
– Folk vil lære at det fantes forrædere i hver familie, i hvert nabolag og i hver gate, sier Kiss. – Men hva skal vi gjøre med det nå?
Delvise navnelister har siden 2000-tallet ført til politiske kriser. Flere politikere og kjente kunstnere har blitt navngitt, og mange har avvist at de samarbeidet med tjenestene. Anklagene alene har likevel vært nok til å utløse sterke reaksjoner.
Historikeren Domokos Szokolay håper offentliggjøringen ikke blir en offentlig uthenging. Faren hans, poeten og politikeren Zoltán Szokolay, ble navngitt som informant på en uoffisiell liste i 2005.
– Jeg håper folk forstår at dette er kompliserte spørsmål, sier Szokolay. – Å lære om familiens historie kan være skremmende eller smertefullt. Men det er alltid bedre å få vite.
