Macrons hyklerske manøver

Hykleriet er blitt en moteriktig last, og som alle moteriktige laster blir det ansett for å være et gode. Rollen som det gode menneske er den beste av alle roller man kan spille nå om dagen, i tillegg har rollen som religiøs hykler noen aldeles fortrinnlige fordeler […] Jeg skal være Guds hevner på jorden, for ved hjelp av dette praktiske påskuddet kan jeg forfølge mine fiender, anklage dem for ugudelige handlinger og slippe løs hele kobbelet av fanatisk troende som uten å kjenne bakgrunnen for anklagen, vil skrike opp mot dem så alle hører det, overøse dem med skjellsord og avkle dem deres autoritet i all offentlighet. Det er slik man må utnytte menneskenes svakheter, og en klok mann tilpasser seg sin tids laster.

– Molière «Don Juan», akt 5, scene 2

Molière observerte det for fire hundre år siden; hykleriet en viss type mennesker skamløst legger for dagen for å styrke egen posisjon, makt og ettermæle. For det er vanskelig å oppfatte Macrons tale sist fredag som annet enn nettopp det: Skamløst hykleri – for åpen scene og på nasjonens vegne ved føre budskapet i marken i form av et kollektivt “vi”; og det uansett hva l’Élysée har funnet det for godt å legge til etter at protestene og kritikken har haglet i dagene som fulgte.

I terrorangrepet i Trappes var rollene ombyttet sammenlignet med det gjengse scenariet: Islamist eller terrorgruppe der flere ofte har statsborgerskap i landet de opererer i, velger seg ut tilfeldige eller planlagte ofre på bakgrunn av religion, kultur eller rase, og dreper flest mulig av dem. I Trappes var gjerningsmannen en hvit franskmann, og ofrene var tilfeldige innvandrere – deriblant en jente på 12 år. Resultatet er alltid det samme: Død, lidelse, smerte og sorg, og frykt – for konsekvensene er like, de rammer uavhengig av religion, kultur og rase.

Hva får et menneske, en president til å forfalske den nære historien, også under under sin egen presidenttid? Er det forakt for befolkningen? Redselen for flere islamistiske angrep? Eller frieri til den store andelen muslimske velgere i Frankrike? Tror han pårørende etter mennesker som er blitt drept i terrorangrep i Frankrike i løpet av hans to perioder som president eller før den tid, ikke husker eller sørger over menneskene de har mistet i meningsløs terror? Drept fordi de var etniske franskmenn, ikke var muslimer, forsvarte Frankrikes sekulære verdier, eller fordi de var jøder? Uansett, noen gned seg fornøyd i hendene over presidentens feige beskrivelse av realitetene.

President Macrons tale i forbindelse med terrorangrepet i Trappes 23. oktober i år er opprørende i sin revisjonisme, sin fordreining av realitetene og rangering av terroristangrep:

Det som skjedde i dag, markerer et vendepunkt, ettersom det er første gang en planlagt terrorhandling har hatt som mål å drepe våre medborgere – våre barn – på grunn av deres hudfarge eller deres antatte religion.

Disse menneskene ble valgt ut som mål på grunn av sin hudfarge eller sin antatte religion – og av ingen annen grunn. Rasisme har altfor ofte sneket seg inn i den offentlige samtalen i Frankrike og skapt et farlig klima. Vi kommer ikke til å vike en tomme overfor disse ideologiene som prøver å bite seg fast.

La oss ikke tillate at dette terrorangrepet splitter oss. Jeg oppfordrer til respekt og samhold. Mange av våre medborgere vil i kveld føle frykt og tenke: ‘Det kunne ha vært meg.’[1]

Dette er rett og slett ikke sant. Det er  løgn og historieforfalskning. I løpet av Macrons presidentskap på snart ti år, har mange terrorhandlinger funnet sted på fransk jord; ofrene ble drept på grunn av religion og kulturell tilhørighet. Om enkelttragediene ikke faller hundre prosent inn under en juridisk definisjon av hva en rasistisk terrorhandling er, spiller liten rolle; de ble drept fordi deres verdier, tro eller kulturelle tilhørighet gjorde dem til hatobjekter for islamister. Jeg tror mange med meg mener at denne formen for ryggesløshet fra Macrons side er å vike mer enn én tomme «overfor ideologier som prøver å bite seg fast».

Les også: Store klisjeer: Krigen mot terror 🔒

Kronologisk tidslinje over terrorhandlinger i Frankrike perioden 2017–2026

• 1. oktober 2017: Knivangrepet på togstasjonen i Marseille.
• En tunisisk mann uten oppholdstillatelse, knivstakk og drepte to unge kvinner på jernbanestasjonen Saint-Charles mens han ropte «Allahu Akbar».
• 23. mars 2018: Terrorangrepene i Carcassonne og Trèbes.
• En fransk-marokkansk mann skjøt mot politifolk, kapret en bil og tok gisler i et supermarked. Fire mennesker ble drept, inkludert politioffiseren Arnaud Beltrame, som frivillig byttet plass med et gissel.
• 11. desember 2018: Skytingen på julemarkedet i Strasbourg.
• En gjerningsmann som hadde sverget troskap til IS, åpnet ild mot folkemengden på det kjente julemarkedet. Fem mennesker ble drept og elleve såret.
• 3. oktober 2019: Knivangrep ved politihovedkvarteret i Paris.
• En radikalisert IT-arbeider ansatt hos politiet knivdrepte fire av sine egne kolleger før han selv ble skutt og drept.
• 4. april 2020: Knivangrep i Romans-sur-Isère.
• En sudansk asylsøker gikk til tilfeldig angrep med kniv på gaten og i butikker. To personer ble drept og fem skadet.
• 16. oktober 2020: Drapet på Samuel Paty (Conflans-Sainte-Honorine).
• Historielæreren Samuel Paty ble brutalt halshugget i en Paris-forstad av en 18-årig tsjetsjensk ekstremist etter å ha vist frem Muhammed-karikaturer i en time om ytringsfrihet, en av den franske republikkens grunnleggende verdier.
• 29. oktober 2020: Kirkeangrep i Notre-Dame-basilikaen, Nice.
• En tunisisk gjerningsmann knivstakk og drepte tre personer i en kirke i Nice.
• 23. april 2021: Politistasjonen i Rambouillet.
• En administrativt ansatt politikvinne ble knivdrept på en politistasjon sydvest for Paris av en tunisisk mann som ropte islamistiske slagord.
• 13. oktober 2023: Skoleangrepet i Arras.
• En tidligere elev med islamistisk bakgrunn knivdrepte læreren Dominique Bernard og skadet tre andre ved en videregående skole.
• 2. desember 2023: Knivangrep ved Eiffeltårnet, Paris.
• En tysk-fransk islamistisk ekstremist angrep tilfeldige turister med kniv og hammer. En tysk turist ble drept, og to andre ble skadet.
• 23. oktober 2026: Skyteangrepene i Trappes og La Verrière.
• En 39 år gammel mann åpnet ild med automatvåpen fra en bil mot tilfeldig forbipasserende. Én person ble drept og fire andre skadet, deriblant en 12 år gammel jente.

Målrettede terrorangrep mot jøder i perioden 2000 til 2017

Januar–februar 2006: Torturen og drapet på Ilan Halimi.

• Den unge jødiske mannen Ilan Halimi ble kidnappet i en av Paris’ forsteder av en gjeng kalt «Barbarene», ledet av Youssouf Fofana. Han ble holdt fanget og torturert i over tre uker og drept fordi han var jøde.

19. mars 2012: Skoleskytingen i Toulouse ved Ozar Hatorah.

• Terroristen Mohamed Merah angrep den jødiske skolen Ozar Hatorah i Toulouse. Han skjøt og drepte rabbineren Jonathan Sandler, hans to sønner på 3 og 5 år, samt rektorens syv år gamle datter, før han flyktet på en scooter. Dette er det dødeligste angrepet mot jøder i Frankrike siden andre verdenskrig.

Les også: Det muslimske brorskapets infiltrasjon av Frankrike 🔒

9. januar 2015: Gisseltakingen i Hyper Cacher, Paris.

• To dager etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo stormet terroristen Amedy Coulibaly den jødiske kosher-matbutikken Hyper Cacher ved Porte de Vincennes. Han tok kundene som gisler og henrettet kaldblodig fire jødiske menn (Yohan Cohen, Philippe Braham, François-Michel Saada og Yoav Hattab). Coulibaly bekreftet selv under angrepet at han spesifikt hadde plukket ut butikken fordi kundene var jøder.

4. april 2017: Drapet på Sarah Halimi, Paris.

• Den 65 år gamle ortodokse jødiske kvinnen Sarah Halimi ble angrepet i sitt eget hjem av en nabo som slo henne og kastet henne ut fra balkongen i tredje etasje mens han ropte islamistiske slagord. Saken utløste en enorm debatt i Frankrike om rettsvesenets håndtering av antisemittisk terror og motiver

Charlie Hebdo, Bataclan og andre grusomme terrorangrep i samme periode, da Frankrike ble rammet av noen av de største terrorhandlingene i landets historie gjennomført av islamister.

7. januar 2015 Charlie Hebdo, Paris.

• To Al-Qaida-tilknyttede brødre stormet satiremagasinets redaksjonslokaler og drepte 12 personer, inkludert flere av landets mest kjente tegnere og to politifolk.

13. november 2015 Paris-forstedene og Bataclan.

• Det er dødeligste angrepet i moderne fransk historie. IS-terrorister slo til koordinert mot den nasjonale stadionen Stade de France, restauranter og konsertlokalet Bataclan. 130 mennesker ble drept og flere hundre skadet.

14. juli 2016 Nasjonalfeiringen i Nice.

• En radikalisert gjerningsmann kjørte en stor lastebil i høy hastighet rett inn i folkemengden som feiret Bastilledagen på strandpromenaden. 86 mennesker ble drept.

26. juli 2016 Kirkeangrepet i Saint-Étienne-du-Rouvray.

• To IS-sympatisører tok gisler under en morgenmesse og skar strupen over på den 85 år gamle katolske presten Jacques Hamel foran alteret.

20. april 2017 Champs-Élysées, Paris.

• Få uker før Emmanuel Macron vant presidentvalget, åpnet en gjerningsmann ild mot en politibil på Paris’ paradegate, drepte én politioffiser og skadet to andre før han selv ble skutt.

Politianmeldt tre dager etter

Mot en slik bakgrunn er det uforståelig at Macron kan uttale seg slik han gjorde for litt over en uke siden. I løpet av 2000-tallet er Europas kontinent gjentatte ganger hjemsøkt av terror, vold og løfter om vold, og Frankrike og franskmenn er blant de hardest rammede; og det unnlater den nåværende presidenten å nevne, omtale og inkludere i sin oppfordring til samhold og mot den 23. oktober i år!

Mandag 26. oktober politianmeldte Albert Chennouf president Macron for revisjonisme.[2] Han vil at Macron skal rette opp i den feilaktige informasjonen han ga under talen etter terrorangrepet i Trappes tre dager tidligere.

Les også: Hvordan Frankrike formet den engelskspråklige verdens Palestina-skifte 🔒

Albert Chennouf er faren til Abel Chennouf som ble drept i et terrorangrep i Montauban 15.mars 2012, der også Mohamed Legouad ble drept, og den tredje, Loïc Liber overlevde, men fikk livsvarige skader. Fire dager tidligere drepte gjerningsmannen Merah sersjant Imad Ibn Ziaten i Toulouse. Den 19. mars drepte han rabbineren Jonathan Sandler, de to sønnene Gabriel og Arieh på henholdsvis 3 og 5 år, samt syv år gamle Myriam Monsonego utenfor den jødiske skolen Ozar Hatorah i Toulouse.

I de fjorten årene som har gått har familien levd med sorgen over tapet av sønnen, og den rystende erkjennelsen av den stigende terroren i Frankrike, som sist fredag ble avfeid av presidenten som ikke-eksisterende i et rasistisk og ideologisk perspektiv.

Hvorvidt Macron vil bli straffeforfulgt er tvilsomt all den stund han nyter immunitet i egenskap av president. Når han går av i april 2027, er det sannsynlig at hans uttalelser qua president vil falle innenfor ytringsfrihetsvernet, slik at han går fri da også. Men det gjenstår å se. At privatpersoner mener slike ting og uttaler seg om det er en sak for seg; deres gjennomslagskraft kan ikke sammenlignes med en presidents som henvender seg til hele nasjonen og hevder å snakke på alles vegne. I denne sammenhengen er det en frekkhet som så å si mangler sidestykke i nyere tid; svært mange vet at han hykler, at han snakker er usant; han vet det selv også …

Sluttnoter

Jean-Baptiste Poquelin, eller Molière – 1622 – 1673, forfatter, teaterdirektør og skuespiller. Den norske oversettelsen av Molières «Don Juan», 1665, er fra Thorleif Dahls Kulturbibliotek, utgitt i 2013, oversettelse ved Hanne Herrman. Lenke til teksten i Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/0e1f66bcb0ba9ce851c0da5b22b81674

[1] https://www.vie-publique.fr/discours/305102-emmanuel-macron-23102026-attentat-terroriste-raciste

[2] https://www.habayta.org/p/je-naccepterai-jamais-quon-puisse

Eurokrisen 2.0? Frankrike som eurosonens nye svake ledd

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.