For Tokyo handler forholdet til Kina ikke om symbolsk diplomati, men om regional maktbalanse, Taiwan og japansk sikkerhet. Derfor bĂžr Ottowas forhold til Beijing vĂŠre en advarsel, ikke et forbilde.
Kortversjonen
- For Tokyo handler forholdet til Kina om regional maktbalanse, Taiwan og japansk sikkerhet, ikke symbolsk diplomati.
- Statsminister Mark Carneys regjering forsĂžker Ă„ nullstille forholdet under Wang Yis besĂžk, tross advarsler fra Kinas ambassadĂžr om parlamentarikeres TaiwanâbesĂžk.
- Takaichis 7. november 2025âuttalelse om Ă„ svare pĂ„ tvang mot Taiwan provoserte kinesisk desinformasjon og Ăžkonomisk press, men var i trĂ„d med eksisterende forsvarsretningslinjer.
NĂ„r Kinas utenriksminister Wang Yi denne uken ankommer Ottawa pĂ„ det mest hĂžytstĂ„ende kinesiske diplomatbesĂžket pĂ„ flere Ă„r, satser statsminister Mark Carneys regjering pĂ„ at forholdet til Beijing kan nullstilles â og at Kina kan gjĂžres til en «strategisk partner». Dette skjer til tross for, eller kanskje nettopp pĂ„ grunn av, advarsler fra Kinas ambassadĂžr i Canada om at parlamentarikere bĂžr avstĂ„ fra Ă„ besĂžke Taiwan. For Japans statsminister Takaichi Sanae, som selv stĂ„r i et krevende forhold til Beijing, er Canadas ettergivende linje ikke et forbilde. Den er en advarsel om hva som skjer nĂ„r mellommakter forveksler ettergivenhet med reelt diplomatisk engasjement.
Fristelsene Tokyo stĂ„r overfor, er reelle. Etter at Takaichi sendte kondolanser til det kinesiske folket etter den tragiske kullgruveulykken i Shanxi 16. mai, der 87 gruvearbeidere mistet livet, mente enkelte observatĂžrer Ă„ se ekko av en mer samarbeidsorientert tid. Da det store jordskjelvet og tsunamien rammet Ăst-Japan 11. mars 2011, tilbĂžd davĂŠrende kinesiske president Hu Jintao ikke bare kondolanser, men ogsĂ„ konkret bistand, blant annet drivstoff og materiell hjelp. Han besĂžkte ogsĂ„ selv den hardt rammede Tohoku-regionen. Disse gestene, i en periode med relativt godt kinesisk-japansk samarbeid, stĂ„r i skarp kontrast til dagens forverrede forhold.
Siden Takaichis uttalelse 7. november 2025 om at «ethvert forsÞk pÄ Ä endre Taiwans status med makt vil kreve at Japans selvforsvarsstyrker svarer i trÄd med vÄre konstitusjonelle forpliktelser og allianseforpliktelser», har Beijing satt i gang en vedvarende presskampanje. Den kinesiske regjeringen har trappet opp sine desinformasjonsoperasjoner, brukt Þkonomisk press mot japanske selskaper som opererer i Kina, og krevd at Tokyo «korrigerer sitt feilaktige standpunkt». Likevel innebar ikke Takaichis uttalelse noen politisk kursendring. Den satte bare ord pÄ det som i flere tiÄr har vÊrt Japans posisjon, i trÄd med de amerikansk-japanske forsvarsretningslinjene fra 2015 og Japans nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2022.
SpÞrsmÄlet Tokyo stÄr overfor, er om bygging av diplomatiske broer til Beijing krever at denne nÞkterne uttalelsen trekkes tilbake. Svaret mÄ vÊre et utvetydig nei. For Ä forstÄ hvorfor bÞr beslutningstakere gÄ tilbake til et bemerkelsesverdig dokument som sier mye om hvordan autoritÊre stater bruker diplomatisk kontakt som pressmiddel: brevet president George H.W. Bush sendte til Kinas leder Deng Xiaoping 20. juni 1989, bare fÄ uker etter massakren pÄ Den himmelske freds plass.
Les ogsĂ„: Japans vei mellom USA, Kina og den nye geoĂžkonomien đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
â Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker đ
