USAs høyesterett har avgjort at valgkretser ikke kan tegnes på nytt for å styrke representasjonen til svarte velgere i Louisiana. Avgjørelsen bryter med tidligere praksis og kan få store følger for amerikansk politikk.
USAs høyesterett tok onsdag en avgjørelse som kan endre hvordan valgkretser tegnes i landet. Med seks mot tre stemmer slo dommerne fast at man ikke kan bruke rase som grunnlag for å lage flere valgkretser der svarte velgere er i flertall.
Saken gjelder delstaten Louisiana, der én av seks valgkretser tidligere hadde svart flertall, selv om rundt en tredel av befolkningen er svarte. Et forslag om å opprette en ny slik krets førte til rettssak.
Strid om rettigheter
Ordningen med slike valgkretser har i mange år vært brukt for å sikre at minoriteter får bedre politisk innflytelse. Den bygger på en lov fra 1965 som skulle hindre diskriminering i valg.
Dommer Samuel Alito skrev flertallets begrunnelse. Han mente avgjørelsen løser en konflikt mellom loven og grunnloven, som forbyr forskjellsbehandling basert på rase.
– Klagerne må nå vise at det foreligger en bevisst hensikt om diskriminering, heter det i avgjørelsen.
Kritikere mener dette gjør det langt vanskeligere å utfordre urettferdige valgkart.
Dommer Elena Kagan var sterkt uenig og skrev en skarp dissens.
– Avgjørelsen vil få alvorlige konsekvenser og gjøre loven nærmest virkningsløs, skrev hun, og la til:
Les også: Back to the fifties: Myten om det tapte USA, fra Reagan til Trump 🔒
– Den åpner for at minoriteters stemmer systematisk svekkes.
Politisk maktkamp
Samtidig pågår en intens kamp om hvordan valgkretser tegnes i flere delstater. Begge partier forsøker å sikre seg fordeler før kommende valg.
Kort tid etter dommen vedtok delstaten Florida et nytt kart som gir republikanerne et klart overtak. Det kan gi partiet flere seter i Kongressen.
Ifølge anslag i amerikanske medier kan mellom 12 og 15 seter skifte fra Demokratene til Republikanerne som følge av nye kart.
Jusprofessor Richard Hasen er blant dem som reagerer kraftig.
– Dette vil bli stående som en av de mest skadelige avgjørelsene fra høyesterett i moderne tid, skrev han.
Del av større utvikling
Avgjørelsen føyer seg inn i en rekke dommer der rettigheter fra 1960-tallet er blitt svekket. Tidligere har retten blant annet opphevet retten til selvbestemt abort og stoppet ordninger som ga minoriteter fortrinn ved opptak til universiteter.
Tidligere president Donald Trump har også kritisert slike ordninger.
– De gjorde mye bra, men skadet også mange mennesker, sa han i et intervju tidligere i år.
Høyesterett mener på sin side at USA har gjennomgått store samfunnsendringer, og at behovet for slike tiltak derfor er mindre.
Motstandere mener derimot at avgjørelsen kan svekke demokratiet og redusere minoriteters mulighet til å bli representert.
