Mangelen på en nasjonal ordning for personlig konkurs gjør at mange gründere i Kina blir sittende fast i livslang gjeld. Nå vurderer myndighetene endringer, men møter motstand.
I Beijing opplevde Gu An en kveld hvordan gjelden følger ham overalt. På vei ut fra en restaurant ble han ropt etter av en tidligere ansatt.
– Gu An, skylder du penger, så betal!
Han lot som han ikke hørte, men avtalen han håpet på den kvelden, gikk i vasken, skriver The Strait Times.
I dag skylder han rundt 30 millioner yuan (ca. 45 millioner kroner).
– Hvis jeg kunne erklært personlig konkurs, ville jeg gjort det med én gang, sier han.
Ingen vei ut av gjelden
Kina har hatt en konkurslov siden 2006, men den gjelder kun selskaper – ikke privatpersoner. Dermed står mange bedriftsledere igjen med personlig ansvar når virksomheten går under.
Det gjelder særlig i et system der eiere ofte tar opp lån i eget navn. Når selskapet faller, blir gjelden igjen hos personen.
Professor Zhou Li’an ved Peking-universitetet mener en løsning haster.
– I en moderne økonomi må det finnes både en vei inn i markedet og en vei ut, sier han.
– Uten en utvei er bedriftsledere som små båter i storm – de kan kantre når som helst, uten en trygg havn.
Samtidig har gjelden blant husholdninger økt kraftig. Mange risikerer å bli sittende fast uten mulighet til å starte på nytt.
Kultur og kontroll bremser reformer
Motstanden handler ikke bare om politikk. I kinesisk tradisjon står det sterkt at gjeld alltid skal betales tilbake – gjerne også av neste generasjon.
I tillegg er systemene for å spore eiendeler og inntekt fortsatt svake. Myndighetene frykter at en konkursordning kan bli misbrukt.
– Uten gode kontrollsystemer kan folk skjule verdier og slippe unna gjeld, er en vanlig bekymring.
Likevel har flere områder testet ordninger for personlig konkurs siden 2019.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Flere tør å satse
Forsøkene viser tydelige resultater. I områder med slike ordninger har antallet nye selskaper økt med rundt 8,3 prosent.
– Dette gir folk trygghet til å ta risiko, sier Zhou.
Også kreditorer kan tjene på ordningen.
– Hvis man krever alt tilbake, kan skyldneren miste håpet. Da får man kanskje ingenting. Gir man en utvei, er sjansen større for å få noe tilbake, sier han.
Lever med konsekvensene
For Gu An finnes ingen slik utvei. Etter pandemien kollapset selskapet hans, til tross for flere forsøk på å redde det med lån.
Nå står han på en svarteliste som uærlig skyldner. Det hindrer ham i å fly og reise med hurtigtog. Bankkontoene er frosset.
– Jeg skammer meg ikke over at selskapet mitt mislyktes. Jeg er bare frustrert over at jeg ikke får en ny sjanse, sier han.
Han forsøker fortsatt å starte på nytt, senest med ideer innen kunstig intelligens.
Men hva han vil gjøre hvis gjelden en dag forsvinner, er han usikker på.
– Jeg har brukt hvert eneste våkne øyeblikk de siste fem årene på å tenke på hvordan jeg skal betale alt tilbake, sier han.
– Ærlig talt har jeg ikke hatt tid til å tenke på hva som kommer etterpå.
