Krigen mellom USA, Israel og Iran har igjen satt søkelys på det uvanlig nære forholdet mellom Sveits og den islamske republikken
I flere tiår har Bern holdt døren åpen til Teheran – både som diplomatisk mellomledd og handelspartner, skriver Swissinfo.
Sveits har lenge hatt et særskilt forhold til Iran. Selv etter den islamske revolusjonen i 1979 og år med internasjonale sanksjoner har landet opprettholdt dialog og diplomatiske forbindelser.
Historiker Kijan Espahangizi ved Universitetet i Zürich mener en eventuell maktendring i Iran ville kunne gi store muligheter for Sveits.
– En slik utvikling vil åpne utrolige muligheter for Sveits, ifølge han.
Han mener Sveits i så fall kunne ta initiativ til en internasjonal konferanse om Iran og raskt få tilgang til landets marked.
Et stort, men vanskelig marked
Iran er et attraktivt marked på papiret. Landet har rundt 90 millioner innbyggere, store naturressurser og verdens nest største reserver av naturgass.
Da sveitsiske politikere etter revolusjonen i 1979 begynte å reise til Teheran for å inngå avtaler, var håpet at handelen mellom landene skulle vokse raskt.
Slik gikk det ikke.
Årsaken var de omfattende sanksjonene mot Iran. USA innførte sanksjoner i 1995, FN fulgte etter i 2006, og senere kom også EU med tiltak.
Den tidligere sveitsiske ambassadøren i Iran, Philippe Welti, beskriver sanksjonene som en avgjørende hendelse i forholdet mellom landene.
– Sanksjonene har dominert historien i forholdet mellom Sveits og Iran, påpekte han.
Diplomatisk mellomledd
Til tross for politiske spenninger har Sveits spilt en viktig diplomatisk rolle.
Landet representerer blant annet USAs interesser i Iran, et oppdrag som ofte omtales som det mest prestisjefylte av Sveits’ såkalte «beskyttelsesmandater».
Dette systemet innebærer at et nøytralt land representerer interessene til stater som ikke har diplomatiske forbindelser.
Sveits har hatt en slik rolle i Iran siden 1980.
Senere har også Canada og Saudi-Arabia gitt Sveits lignende oppdrag i landet.
På den måten har Sveits fungert som en kanal mellom Iran og flere vestlige land som har brutt direkte kontakt.
Handel og diplomati hånd i hånd
Sveits’ Iran-politikk har tradisjonelt hatt to spor: handel og diplomati.
Handel har vært målet, mens diplomati har vært verktøyet.
Les også: Sjahen av Iran: modernisatoren som gravde sin egen grav 🔒
Ved å opprettholde forbindelser til Teheran kunne Sveits både forsøke å fremme handel og samtidig spille en rolle som megler i konflikter.
Dette ga også landet større innflytelse internasjonalt.
Samtidig ga forholdet Iran en viss legitimitet på den globale arenaen, fordi kontakten med det nøytrale og høyt respekterte alpelandet signaliserte en form for normalitet.
Forsøk på «endring gjennom handel»
Sveitsiske myndigheter har lenge argumentert for at dialog og handel kan bidra til politiske endringer.
Den samme tankegangen har også vært brukt i forholdet til land som Kina og Russland.
– Man kan bare ta opp spørsmål om menneskerettigheter hvis man er til stede i landet, har utenriksdepartementet ofte argumentert.
Sveits har likevel kritisert Iran i enkelte saker, blant annet bruken av dødsstraff.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner ble over 2.100 personer henrettet i Iran i 2025.
Lite økonomisk utbytte
Til tross for tiår med diplomati har de økonomiske resultatene vært begrensede.
Da USAs president Donald Trump i 2018 truet med harde tiltak mot selskaper som handlet med Iran, trakk mange vestlige selskaper seg raskt ut.
Også sveitsiske banker og selskaper ble forsiktige.
Ikke én sveitsisk bank ønsket å risikere å håndtere penger med tilknytning til Iran dersom det kunne skade forholdet til USA.
Sveits forsøkte senere å opprette en humanitær handelsordning som gjorde det mulig å eksportere blant annet mat og medisiner til Iran.
Ordningen ble godkjent av USA, men få selskaper ønsket å bruke den.
Geneve som port til verden
Til slutt fikk Sveits langt mindre økonomisk gevinst enn mange hadde håpet på.
Iran derimot har hatt nytte av forholdet.
Ifølge tidligere ambassadør Welti er særlig tilgangen til Genève viktig for iranske myndigheter.
Mange internasjonale organisasjoner holder til der, og byen fungerer som en viktig møteplass for diplomati.
– Genève er svært verdifull for Iran. Det er landets port til verden – nesten som oksygen, avsluttet Welti.
Etter Iran-krigen: Tyrkia som leder for ny anti-israelsk blokk 🔒
