I et beskjedent hus utenfor Jakarta hjelper en imam unge menn bort fra rus og vold. Med samtale og tro har hundrevis fått en ny start.
Den svarte og grønne tatoveringen som dekker siden av ansiktet til Ahmad Rezki Fauzi vekker oppsikt.
Den skjuler arrene etter et syreangrep for ti år siden, skriver The Strait Times.
– Det føltes som huden brant. Jeg fikk ikke skikkelig behandling. Det var verk og åpne sår. Til slutt tørket det og grodde, sier han.
I lang tid bar han på tanker om hevn.
– Jeg tenkte hele tiden på hvem som gjorde det. Det var et av de mørkeste øyeblikkene i livet mitt. Jeg stolte ikke på noen.
I dag sitter 30-åringen på gulvet med Koranen i hendene. Han er en del av fellesskapet i Tasawuf Underground i Sør-Tangerang, utenfor Jakarta.
Tro uten pekefinger
Stedet ble startet i 2012 av imam Halim Ambiya. Han er 51 år og møter ungdommene som en venn før han er lærer.
– Hvis vi bare møter dem med religiøse regler, kan det bli for strengt. Da vender de oss ryggen. Det er bedre å begynne med det indre livet, sier han.
– Jeg er først en venn, så en farsfigur, så en lærer.
Siden 2017 har rundt 500 unge vært innom tilbudet. Noen blir i måneder, andre kommer og går. De ber sammen og leser Koranen, men lærer også enkle yrker som bilvask.
Halim forteller at han selv en gang ble reddet av en punker under uro i Thailand.
– Jeg forsto at vi ikke kan dømme folk etter utseendet, sier han.
Les også: Er islam høyrevridd? 🔒
Et annet liv
Ahmad var tidligere tung rusmisbruker.
– Når jeg tok piller, kjente jeg bare en kort lettelse, sier han.
– Men når jeg ber, særlig med veiledning fra Ustad Halim, er roen dypere og mer ekte. Jeg føler meg stødig.
Også Trian Anugrah Permana har fått livet snudd. Som 16-åring rømte han hjemmefra. Han levde på gata og var med i et slagsmål som endte med at en mann døde.
– Det fikk meg til å love meg selv at jeg aldri mer skulle la sinne styre meg, sier han.
I dag fullfører 38-åringen jusstudier ved Universitas Pamulang.
– Da han sa at jeg burde studere jus, lo jeg. Jeg trodde ikke det var mulig.
Han opplevde skepsis på grunn av tatoveringene.
– Jeg støttet meg på kunnskap, ikke sinne. Det jeg kan, har jeg lært både på gata og i bøkene.
En ny retning
Hikmawan Saefulloh, 32, rømte hjemmefra etter foreldrenes skilsmisse.
– På gata følte jeg samhold. Men det var også vold og rus, sier han.
– Når det oppstår problemer nå, vender jeg meg til Allah – ikke til gata.
Iwan Setiawan, 31, sier folk før så på dem som kriminelle.
– Nå er jeg ikke redd. Så lenge jeg oppfører meg ordentlig, får jeg respekt tilbake.
I det lille huset utenfor Jakarta har opprør og tro funnet plass side om side – og gitt mange en ny sjanse.
