Antallet kinesiske militærfly som opererer rundt Taiwan har økt dramatisk de siste fem årene. En ny rapport viser at flyaktiviteten nå er blitt rutine og peker på økende press fra Beijing.
Kinesiske militærfly har økt sine operasjoner rundt Taiwan med nesten 15 ganger siden 2020, ifølge en rapport lagt frem av Det demokratiske fremskrittspartiets avdeling for Kina-saker (DPP), skriver Taipei Times.
Tidligere var slike flygninger sporadiske. I 2020 ble det registrert 380 tokt i Taiwanstredet. I fjor var tallet kommet opp i 5.709.
– Dette viser at Taiwanstredet har blitt både utgangspunktet og testområdet for Beijings ekspansive ambisjoner, heter det i rapporten.
Fra unntak til hverdagsbilde
Ifølge rapporten har økningen vært jevn og bratt år for år. Antallet tokt steg til 960 i 2021, 1.738 i 2022 og hele 4.734 i 2023, før det fortsatte å øke i 2024 og 2025.
DPP mener utviklingen viser at Kina systematisk forsøker å endre maktbalansen i regionen, og at Taiwan spiller en nøkkelrolle i denne strategien.
Les også: Stormaktsduellen om Taiwan: Er en konflikt uunngåelig? 🔒
– Skalaen og tempoet i operasjonene viser tydelig at Taiwanstredet nå er hovedarenaen for Kinas aktiviteter i gråsonen, slår rapporten fast.
– Disse brukes til å teste motstand, slite ut Taiwans forsvar og gradvis flytte grensene for hva som anses som normalt.
Øvelser tett på Taiwan
Rapporten viser også til store kinesiske militærøvelser det siste året. Disse har inkludert felles operasjoner, blokader til sjøs og i luftrommet, samt øvelser med presise angrep.
Under øvelsene «Strait Thunder-2025A» i april og «Justice Mission 2025» i desember skal kinesiske styrker gjentatte ganger ha operert tett opp mot Taiwans territoriale grenser på 12 nautiske mil.
– Slike handlinger utgjør en alvorlig trussel mot freden i Indo-Stillehavsregionen, heter det i rapporten.
Ser utover Taiwan
Ifølge DPP stopper ikke Kinas ambisjoner ved Taiwan. Kina gjennomfører samtidig omfattende militære og halv-militære operasjoner rundt Diaoyutai-øyene, i Japanhavet, Gulehavet og Sør-Kinahavet.
– Ved å operere under terskelen for krig bygger Kina steg for steg regionale fordeler, står det i rapporten.
Avdelingen peker også på Kinas store militærparade på «Seiersdagen» 3. september i fjor.
– Slike arrangementer er ment å samle hjemlig støtte og sende et tydelig signal om at militær makt nå er et hovedverktøy i Kinas utenrikspolitikk, heter det.
Rapporten avslutter med å vise til økende internasjonal uro, og viser blant annet til USA, Japan, EU og G7-landene, som alle har advart mot Kinas bruk av press og gråsone-virkemidler i regionen.
