Arabiske og muslimske land intensiverer nå et siste diplomatisk forsøk på å hindre en ny krig mellom USA og Iran. Samtidig frykter diplomater at Teheran vil oppfatte USAs krav som et ultimatum og nekte å gi etter.
Flere gulfstater, blant dem Qatar, Oman og De forente arabiske emirater, har de siste dagene hatt kontakt med både Washington og Teheran for å dempe spenningene, skriver Financial Times. Uroen økte kraftig etter at president Donald Trump denne uken advarte Iran om at «tiden er i ferd med å renne ut».
Også Tyrkia deltar i forsøket på å roe situasjonen. Landet skal fredag ta imot Irans utenriksminister til samtaler. Pakistan har gitt sin støtte til de arabiske initiativene.
Samtidig har tonen fra Teheran blitt stadig skarpere. Iran har advart om at landet er forberedt på krig og vil svare på ethvert angrep, etter at USA sendte en hangarskipsstyrke til regionen.
Krav som ligner kapitulasjon
Ifølge diplomater og analytikere krever Trump at Iran permanent stanser all anrikning av uran, godtar strenge begrensninger på sitt missilprogram og avslutter støtten til væpnede grupper i regionen, blant dem Hizbollah i Libanon og Houthi-opprørerne i Jemen.
– Arbeidet fortsetter, men det har ikke kommet noe gjennombrudd, sa en diplomat.
USAs krigsminister Pete Hegseth uttalte torsdag at Iran har «alle muligheter til å inngå en avtale», men advarte samtidig:
– Iran bør ikke forfølge atomkapasitet.
Han la til at USA vil være forberedt på å gjøre det presidenten forventer av krigsdepartementet.
Arabiske og muslimske land har advart Trump mot et angrep, av frykt for at det kan utløse en større regional krig og føre til iranske angrep på olje- og gassanlegg i Gulfen.
Les også: Krigen med Israel: Er Iran fortapt? 🔒
En sentral hindring er at Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, ser USAs krav som ensbetydende med overgivelse. Det er politisk uakseptabelt for regimet å forhandle under press, mener analytikere.
– Iranske ledere prøver å kjøpe tid, men de signaliserer ikke at de er klare til å godta at dette ikke er forhandlinger, men underkastelse, sa Sanam Vakil ved tankesmien Chatham House.
Press utenfra og innenfra
Iran står i sin svakeste posisjon på flere tiår. Landets allierte i regionen er svekket, og Irans forsvar ble hardt rammet under Israels tolv dager lange krig mot Iran i juni, der USA kortvarig deltok i angrep mot iranske atomanlegg.
Samtidig har landet vært preget av de mest voldelige protestene siden revolusjonen i 1979. Selv om regimet slo dem ned med makt, har uroen vist dypt folkelig raseri mot styresettet.
– Khameneis filosofi har vært enkel: aldri gi etter for press, men bruke alle maktmidler, sa Mohsen Milani, forfatter og Iran-ekspert.
– Spørsmålet nå er om denne linjen fortsatt holder, eller om fleksibilitet blir uunngåelig.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi uttalte denne uken at landets væpnede styrker har «fingeren på avtrekkeren», men åpnet samtidig for en «rettferdig og gjensidig» atomavtale.
Likevel mener analytikere at valget står mellom to onder for regimet.
– Det eneste regimet anser som farligere enn amerikanske angrep, er å gi etter for amerikanske vilkår, sa Ali Vaez ved Crisis Group.
– Det vil undergrave det siste grunnlaget for regimets legitimitet.
