Krigen med Israel: Er Iran fortapt? 🔒

Den totale krigen som Israel fører mot Den islamske republikken Iran og dens allierte i regionen, viser hvor raskt de diplomatiske forholdene i området endrer seg – ofte til Teherans ulempe. Hvordan svarer Iran på den utmattelseskrigen Israel har påført dem?

Traumatisert av den store blodsutgytelsen etter den langvarige krigen mot Saddam Husseins Irak fra 1980 til 1988, har Iran forsøkt å bygge sin nasjonale sikkerhetsarkitektur ved å arbeide for å få atomvåpen (uten nødvendigvis å ville bruke dem?) og samtidig veve et nettverk av forbindelser med væpnede grupper som viser varierende grad av lojalitet. Målet er å holde trusselen så langt unna sine egne grenser som mulig. Det Iran og dets støttespillere omtaler som «motstandsaksen» er nå sterkt svekket av Israels målrettede strategi, der de gjennom langvarig og tålmodig innsats har klart å påføre både Hamas og den libanesiske Hizbollah betydelige tap.

Mot «den lille Satan»

Inntil massakren utført av Hamas 7. oktober 2023, tydet lite på at Iran ville velge en mer ytterliggående linje overfor den sionistiske «lille Satan». Tvert imot virket det som en mildere holdning var på gang, noe som ble synlig i Teherans satsing på økonomisk utvikling og ønsket om å opprette fredelige forbindelser med Irans 15 naboland.

Denne avspenningsstrategien, som ble gjennomført midt i en intern krise med økende folkelig misnøye, kan minne om den tidligere tyrkiske utenriksministeren Ahmet Davutoglus «null problemer med naboene»-politikk, som han utformet i sin tid som rådgiver for Erdogan.

I sine nærområder styrket Iran båndene til den autonome kurdiske regionen i Irak, Taliban-regimet som styrer i Kabul, og ikke minst Aserbajdsjan, som er en førstegrads sikkerhetsutfordring for Teheran på grunn av landets strategiske samarbeid med Israel og forsøk på å overta områder i nabolandet Armenia.

Hvordan Iran ser på Midtøsten: Intervju med Irans parlamentspresident