Trump-administrasjonen leter nå etter folk inne i Cubas maktapparat som kan bidra til å få slutt på det kommunistiske styret allerede i løpet av året. Etter at Venezuelas leder Nicolás Maduro ble fjernet, mener Washington at tiden er inne for et tilsvarende oppgjør i Havana.
USA arbeider aktivt for å få til et regimeskifte på Cuba innen utgangen av året, ifølge kilder med kjennskap til saken. Strategien bygger på erfaringene fra operasjonen som førte til at Venezuelas president Nicolás Maduro ble fjernet tidligere i januar, skriver The Wall Street Journal.
Trump-administrasjonen mener Cubas økonomi står på randen av sammenbrudd, og at regimet aldri har vært svakere enn nå, etter å ha mistet sin viktigste støttespiller i Caracas.
– Jeg anbefaler sterkt at de inngår en avtale. Før det er for sent, skrev president Donald Trump i et innlegg 11. januar, der han også slo fast at det ikke lenger skal sendes «olje eller penger» til Cuba.
Leter etter folk på innsiden
Ifølge amerikanske tjenestepersoner har representanter for administrasjonen hatt møter med cubanske eksilmiljøer og sivile grupper i Miami og Washington. Målet er å identifisere personer i dagens cubanske ledelse som kan være villige til å inngå en avtale.
– Vi ser etter noen på innsiden som forstår hvor dette bærer, og som vil kutte en avtale, sa en amerikansk tjenesteperson.
Aksjonen mot Maduro 3. januar ble mulig etter hjelp fra en kilde tett på Venezuelas maktsirkel, ifølge amerikanske myndigheter. Under operasjonen ble 32 cubanske soldater og etterretningsfolk drept mens de beskyttet Maduro.
USA har ikke offentlig truet med militærmakt mot Cuba, men amerikanske tjenestepersoner sier privat at aksjonen i Caracas er ment å fungere som et tydelig signal til Havana.
Økonomi i fritt fall
Amerikanske etterretningsvurderinger beskriver situasjonen på Cuba som alvorlig, med mangel på mat, medisiner og hyppige strømbrudd. Øya har i årevis vært avhengig av subsidiert olje fra Venezuela.
Washington ønsker nå å strupe denne tilførselen. Uten venezuelansk olje kan Cuba gå tom i løpet av få uker, noe som vil kunne stanse store deler av økonomien, ifølge økonomer.
Administrasjonen retter også søkelyset mot Cubas utenlandske medisinske oppdrag, landets viktigste kilde til hard valuta. Det skjer blant annet gjennom visumnekt for cubanske og utenlandske tjenestepersoner som knyttes til ordningen.
Les også: Cuba presses mot sammenbrudd etter Maduros fall
Motstand i Havana
Cubas ledelse har blankt avvist presset fra USA. Landet styres fortsatt i stor grad av tidligere president Raúl Castro (94), mens president Miguel Díaz-Canel leder det daglige arbeidet.
– Det finnes ingen mulighet for overgivelse eller kapitulasjon, sa Díaz-Canel nylig, iført militæruniform, under en minnemarkering for cubanere drept i Venezuela.
Regimet har slått hardt ned på motstand i befolkningen. Ifølge menneskerettighetsgrupper sitter over 1 000 politiske fanger fengslet. De siste landsomfattende protestene fant sted i 2021.
Samtidig øker tegnene på stille misnøye. I mørklagte gater i Havana slår folk om kvelden på kjeler og gryter bak lukkede vinduer.
– Man vet aldri hvem det er. De roper ikke. Det er bare lyden av kjeler, sier pensjonisten Rodolfo Jiménez.
USA mangler fortsatt en klar plan for hvem som eventuelt skal ta over etter dagens regime. Flere tidligere amerikanske tjenestepersoner advarer om at Cuba kan vise seg langt vanskeligere å velte enn Venezuela.
