Med en strategisk posisjon og verdifulle mineralressurser har Mongolia alle forutsetninger for suksess, men korrupsjon truer med å underminere landets fremtidige stabilitet og vekst.
Fra å være en del av Sovjetunionens sfære har Mongolia nå blitt et arnested for entreprenørånd i et dynamisk demokrati. Landets overgang fra en sentralstyrt økonomi preget av nomadisk dyrehold, til en som utnytter rike mineralressurser, markerer en dramatisk endring. Denne utviklingen er tydeligst i hovedstaden, hvor rytmen i det pastorale livet smelter sammen med moderne handel, skriver Isabel Cane i The Diplomat.
Med en befolkning på rundt tre millioner, drives Mongolias økonomiske gjenoppblomstring i stor grad av landets enorme mineralrikdom. Med verdens nest største kobberreserver og betydelige mengder sjeldne jordarter, er Mongolia en global skattekiste av kritiske mineraler som blir stadig mer uunnværlige i elektronikk, fornybar energiteknologi og forsvarsinfrastruktur.
Strategisk plassert mellom gigantene Kina og Russland, er Mongolias mineralressurser ikke bare en nasjonal skatt, men en hjørnestein i globale forsyningskjeder.
Midt i disse dynamiske kulturelle forvandlingene og voksende mineralrikdom har Mongolia strategisk implementert sin «tredje nabo-politikk». Politikken representerer en bevisst strategi for å skifte diplomatiske og økonomiske bånd utover sine mektige naboer ved å bygge allianser med demokratiske nasjoner over hele kloden. En nylig bølge av politiske besøk på høyt nivå fra Storbritannia, Frankrike, USA, og til og med Paven tyder på at strategien fungerer.
Les også: Kinesiske selskaper går under jorden for å handle med Russland
Men det er klart at de økonomiske innsatsene, avhengigheten av en god håndtering av sin rike mineralrikdom, og fortsatt diplomatisk suksess er underbygget av behovet for vedvarende forpliktelser til demokratiske prinsipper og god styring.
Nylige korrupsjonsskandaler har kastet skygger over Mongolias fremgang og truet integriteten til dens institusjoner. Ifølge Transparency Internationals Corruption Perceptions Index, rangerer Mongolia på 121. plass av 180 land, noe som indikerer et stort behov for reform. Landets poengsum på 33 (100 er veldig transparent) – godt under gjennomsnittet i Asia på 45 – understreker det presserende behovet for Mongolia å styrke sine antikorrupsjonstiltak for å beskytte sine potensielle utviklingsgevinster fra mineralrikdom.
Som et illustrativt eksempel, har USAs justisdepartement gjentatte ganger anklaget tidligere statsminister Batbold Sukhbaatar for å kanalisere millioner av dollar fra gruvekontrakter til sin overdådige livsstil gjennom et komplekst nettverk av skallselskaper. Disse anklagene har dukket opp igjen på et tidspunkt hvor Mongolia ikke bare går inn i parlamentsvalg, men også kjemper mot et ødeleggende år med «Dzud» – en alvorlig vinter-tørke som har drept 2,1 millioner dyr og ni mennesker, og påvirker utallige mongolske familier og deres husdyr.
For å bekjempe dette har Mongolia styrket sine antikorrupsjonstiltak og revidert sine straffelover, noe som signaliserer et robust engasjement for å rense sine institusjoner og gjenopprette offentlig tillit. Ved å benytte internasjonalt samarbeid og akseptere teknisk assistanse, gjennomfører landet kapasitetsbyggende aktiviteter og samarbeidsstyringspraksiser som reflekterer de kollektive anstrengelsene som er nødvendige for å bekjempe korrupsjon og fremme varig, bærekraftig vekst.
