Redusert hogst i estiske statsskoger kan svekke konkurranseevnen i tømmersektoren og gjøre det vanskeligere for bedrifter å investere
Det advarer aktører i treindustrien etter at klimadepartementet har besluttet å kutte hogsten med ti prosent, melder den estiske allmennkringkasteren ERR.
Klimadepartementets beslutning om å redusere hogsten i Estlands statsskoger med en tidel skaper uro i landets treindustri. Ifølge bransjeaktører vil tiltaket særlig ramme sagbrukene, men kan også få følger for hele verdikjeden i tømmersektoren.
Treforedlingsselskapet Barrus i Võru fylke, et av de største i Sørøst-Estland, investerer i år nær to millioner euro i automatisering av sorteringslinjen for tømmer.
Likevel frykter selskapet at redusert tilgang på lokale råvarer vil gjøre slike investeringer vanskeligere fremover.
– Når vi må kjøpe tømmer fra andre land og til høyere priser, blir det stadig vanskeligere å forsvare store investeringer i produksjonen i Estland, påpekte daglig leder Martti Kork.
Prisene utvikler seg ulikt i regionen
Ifølge Kork har utviklingen i tømmerprisene allerede vært krevende det siste året.
– Første halvdel av fjoråret var relativt konkurransedyktig priset, men i andre halvdel så vi en tydelig økning i prisen på furusagvirke i Estland. Samtidig falt prisene i Finland med 20 prosent, mens de her steg med omtrent det samme, ifølge han.
Han mener beslutningen om å be den statlige skogforvalteren RMK redusere hogstvolumet med ti prosent vil forsterke presset på markedet.
Les også: Selskaper hentet nær to milliarder euro i Baltikum i fjor
– Når dette legges oppå prisutviklingen, blir effekten merkbar for estiske sagbruk, understreket Kork.
Kan ikke ta billige råvarer for gitt
Også Peetri Puit, som produserer trekonstruksjoner i Põlva fylke, mener estiske trebedrifter må forholde seg til større usikkerhet fremover.
– Produsenter kan ikke lenger basere seg på stabile og lave priser på lokalt tømmer i Estland. Det er viktig å spre risikoen, siden prisene også påvirkes av faktorer som vinterforhold og hvor lett hogst kan gjennomføres, ifølge styreleder Peeter Peedomaa.
Han tror prisene på råvirke kan stige videre.
– Slike justeringer skjer ofte kvartalsvis. Det er vanskelig å spå i januar, men jeg heller mot at prisene i Estland vil øke noe fremover, påpekte Peedomaa.
Ser mot nabolandene
Som følge av hogstkuttet planlegger flere estiske sagbruk å dekke deler av behovet ved å importere mer tømmer.
– Vi ligger tett på grensen til Latvia og forsøker å øke innkjøpene fra våre sørlige naboer, uttalte Kork.
Samtidig advarer han mot økt konkurranse om råvarene.
– Det ryktes at sagbruk fra andre skandinaviske land, som Finland og Sverige, vil begynne å kjøpe mer tømmer i Estland. Det er en løsning med en svært høy prislapp, som vil svekke konkurranseevnen vår ytterligere, avsluttet Kork.
Ifølge bransjeaktørene vil konsekvensene av hogstkuttet i Estland bli tydeligere utover året, både når det gjelder priser, investeringer og lønnsomhet i tømmerindustrien.
Innflytelsen av Estlands nye forsvarsfond vil merkes langt utenfor nasjonale grenser
