Forskjellige syn på fremtidig utenrikspolitikk og trusselbilde kommer tydelig frem i en fersk studie av Balkanlandenes perspektiver.
Serbere ser russerne som sin viktigste allierte, mens de oppfatter USA som den største trusselen. Resultatene fra en nylig undersøkelse viser at 45% av de serbiske respondentene mener at Russland er Serbias viktigste allierte, etterfulgt av Kina med 14%, og nabolandet Ungarn med 5%. Dette står i skarp kontrast til Albania og Kosovo, hvor USA ble valgt av overveldende 80% av respondentene som det viktigste landet, skriver Intellinews.
I resten av regionen valgte respondentene en blanding av regionale og internasjonale makter. Serbia ble foretrukket i både Nord-Makedonia (34%) og Montenegro (32%), og var andrevalget i Bosnia-Hercegovina (16%). Tyrkia ble sett på som det viktigste allierte landet av bosnierne (22% av respondentene), samt av 12% av makedonerne og mindre andeler i Albania, Kosovo og Montenegro.
USA og Serbia ble sett på som de største truslene
Den største andelen av respondentene både i Serbia (36%) og Montenegro (19%) sa at USA var den største trusselen mot landet deres. Serbia ble identifisert som den største trusselen av kosovarene (83%), albanerne (36%) og bosnierne (27%). I alle landene unntatt Serbia ble Russland sett på som den andre eller tredje største trusselen.
Ulike syn på utenrikspolitisk orientering
Meningsmålingen avslørte også klare forskjeller i synet på utenrikspolitisk orientering innen regionen. Albania og Kosovo var mest engasjert i en pro-vestlig retning, med henholdsvis 82% og 87% av respondentene som sa at landets utenrikspolitiske kurs bør være «kun pro-europeisk union og Vesten». Til sammenligning ønsket bare 10% av serberne en pro-vestlig utenrikspolitikk, der de mest populære alternativene var å balansere mellom Vesten og Russland (31%), etterfulgt av en kurs som er «pro-russisk, men opprettholder relasjonene med Den europeiske unionen og Vesten».
I Bosnia, Montenegro og Nord-Makedonia valgte det største antallet respondenter en pro-vestlig utenrikspolitikk, men en betydelig andel ønsket også å opprettholde relasjoner med Russland. Støtten til fullt medlemskap i NATO var henholdsvis 88% og 85% i Kosovo og Albania, men bare 3% i Serbia. Støtten til NATO-medlemskap lå rundt 50% i Nord-Makedonia og Bosnia, men har falt til 39% i Montenegro, et NATO-medlem siden 2017.
EU-medlemskap hadde sterkere støtte med et robust flertall som var for det i alle landene – fra 92% i Albania til 68% i Nord-Makedonia – unntatt Serbia, der bare 40% av respondentene sa at de ville stemme for medlemskap i en folkeavstemning om saken. Imidlertid manglet det tillit til at EU mente alvor med å ta inn Vest-Balkan-statene. Bare 30% av serberne og 34% av makedonerne trodde EU mente alvor med å tilby medlemskap til Vest-Balkan-landene, sammenlignet med henholdsvis 54% og 47% som mente at det ikke gjorde det.
I resten av regionen valgte respondentene en blanding av regionale og internasjonale makter. Serbia ble foretrukket i både Nord-Makedonia (34%) og Montenegro (32%), og var andrevalget i Bosnia-Hercegovina (16%). Tyrkia ble sett på som det viktigste allierte landet av bosnierne (22% av respondentene), samt av 12% av makedonerne og mindre andeler i Albania, Kosovo og Montenegro.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 5: Maktskifte og identitetssøk i Sentral-Asia 🔒
