Nesten ni måneder etter at krigen mellom USA, Israel og Iran begynte, er kamphandlingene kraftig redusert. Men striden om Hormuz-stredet og Irans anrikede uran er fortsatt uløst.
Kortversjonen
- Ni måneder etter at krigen mellom USA, Israel og Iran startet, er kamphandlingene kraftig redusert og situasjonen beskrives som en virtuell våpenhvile.
- USAs administrasjon hevder konflikten er i praksis over og at økonomisk press virker, men Iran avviser at det foregår noen forhandlinger.
- Konfliktens kjerne er kontrollen over Hormuz-stredet og Irans anrikede uran, noe som har ført til høyere oljepriser og globale økonomiske konsekvenser.
- Demokratenes seier i mellomvalget kan føre til at Kongressen kutter finansieringen, og Iran avventer nå den politiske utviklingen i USA.
USAs president Donald Trump mener krigen «i praksis er over» i militær forstand. Utenriksminister Marco Rubio har på sin side sagt at det ikke er behov for store militære operasjoner, ettersom økonomisk press og forhandlinger skal ha virket, skriver DW.
Iran avviser imidlertid at det pågår forhandlinger. Mohsen Rezaei, sekretær for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd, sier til den libanesiske TV-kanalen Al Mayadeen at amerikanske påstander om videre samtaler skal være ment å lette det økonomiske presset og få oljeprisene ned.
Ian Kelly, tidligere amerikansk ambassadør og nå tilknyttet Northwestern University, beskriver situasjonen som en «virtuell våpenhvile». Han understreker at de sentrale konfliktspørsmålene ikke er løst.
– Jeg ville ikke sagt at krigen er over. Jeg ville sagt at det ikke pågår skyting, ikke noe virkelig betydelig, sier Kelly til DW.
Han peker på Hormuz-stredet, den viktige skipsruten mellom Persiabukta og Omanbukta, som konfliktens kjerne. Iranske angrep på handelsskip i stredet har bidratt til høyere oljepriser og andre økonomiske følger som har påvirket levekostnadene i USA og resten av verden, ifølge DW.
Iran ønsker at USA trekker tilbake sine omfattende angrepsstyrker fra Gulfen, mens USA ikke vil gjøre det før Iran går med på å åpne stredet, sier Kelly. Han mener Iran nå avventer den politiske utviklingen i USA etter mellomvalget.
Les også: Iran-krigen: Tre strategier, én konflikt 🔒
Demokratene vil overta kontrollen over både Representantenes hus og Senatet neste år etter republikanernes store tap, ifølge DW. Kelly tror dette kan føre til at Kongressen kutter eller strammer kraftig inn finansieringen av krigen.
– Jeg tror Iran er i en vent-og-se-fase for å se om krigen trappes ned fordi Kongressen enten stanser finansieringen eller begrenser den kraftig, sier han.
Kelly mener krigen også er blitt et politisk problem for Trump og republikanerne. Han viser til Trumps løfte fra valgkampen i 2024 om å unngå nye langvarige kriger.
– En viktig medvirkende årsak til republikanernes nederlag var at Trump ikke fulgte opp noen av løftene fra 2024. Ett av de store var ingen flere evighetskriger, og så startet han en ny krig som ikke ser ut til å ha en exitstrategi, sier Kelly.
Trump-administrasjonens uttalte mål er å få full kontroll over Hormuz-stredet og få Iran til å gi opp sitt anrikede uran. Kelly mener begge mål i prinsippet kan nås, men at forsøk på det kan true den nåværende, relative roen.
– Det hvite hus har virkelig malt seg inn i et hjørne ved å understreke at hovedmålet er å nekte Iran atomvåpen. Jeg tror ikke Iran kommer til å forhandle bort det, sier han, og legger til at USA da trolig vil måtte bruke militærmakt igjen.
Han venter heller ikke at belastningen på oljemarkedet vil avta raskt. Markedene vil trolig prise inn risikoen for ny uro så lenge det ikke foreligger en avtale som skaper tillit til at tankskip ikke igjen blir beskutt, mener Kelly.
