Alliansens militære toppsjef åpner for mer aktive tiltak mot cyberangrep, sabotasje og luftromskrenkelser
Nato ser nå på om alliansen bør gå fra en forsiktig holdning til en mer offensiv respons når Russland tester grensene gjennom cyberangrep, sabotasje og grensekrenkelser, melder Financial Times.
Debatt om mer aktiv respons
Flere europeiske land har lenge bedt Nato om å gjøre mer enn å reagere i etterkant av angrep. Admiral Giuseppe Cavo Dragone bekrefter at diskusjonen er i gang.
– Vi studerer alt. Når det gjelder cyber, er vi ganske reaktive. Det å være mer aggressiv, eller mer proaktiv i stedet for reaktiv, er noe vi vurderer, sa han.
I Europa har kabelkutt, datainnbrudd og droneinntrengninger blitt et stadig større problem. Årsakene varierer, men flere hendelser knyttes til aktører med forbindelse til Russland.
En diplomat fra Baltikum mener at dagens tilnærming gir feil signaler.
– Hvis vi bare reagerer, inviterer vi Russland til å fortsette. Hybridkrig koster dem lite, og oss mye. Vi må være mer oppfinnsomme, sa diplomaten.
Mulige forkjøpshandlinger diskuteres
Dragone understreker at Nato ikke har konkludert, men at nye virkemidler er på bordet.
– Et forkjøpsangrep kan i noen tilfeller forstås som en defensiv handling. Samtidig ligger det et stykke unna vår vanlige måte å tenke og handle på, sa han.
Les også: Undervannskabler: En essensiell slagmark i hybridkrigen 🔒
Han pekte på at både lovverket og ansvarsfordelingen mellom medlemslandene må avklares dersom alliansen skal endre linje.
– Å være mer aggressiv enn vår motpart kan være et alternativ. Men da er det spørsmål om juridiske rammer, jurisdiksjon og hvem som faktisk skal gjøre det, sa han.
Baltic Sentry viser effekt
Nato har fått særlig gode erfaringer med overvåkingsoperasjonen Baltic Sentry, som patruljerer Østersjøen med skip, fly og maritime droner.
– Siden Baltic Sentry startet, har ingenting skjedd. Det viser at avskrekking virker, sa Dragone.
Likevel finnes det fortsatt bekymringer. Etter at en finsk domstol henla en sak om kabelkutt i internasjonalt farvann, frykter flere at russiske skip kan utnytte juridiske smutthull.
Finlands utenriksminister Elina Valtonen sier problemstillingen er reell.
– Ja, og det er et problem, sa hun, og la til at Finland vurderer mer tydelighet i egen respons.
– Vi bør analysere hva angriperen faktisk vil oppnå. Vi skal ikke bli hysteriske. Vi har vår egen plan, og den er robust, sa hun.
Spørsmålet om avskrekking
Dragone påpeker at Nato er underlagt strengere etiske og juridiske rammer enn Russland. Likevel er målet det samme: å hindre nye angrep.
– Hvordan avskrekking oppnås – gjennom gjengjeldelse eller forkjøpsangrep – må analyseres grundig. Presset kan bli enda større i fremtiden, sa han.
Hybridkrigføringens skjulte verden: Armenia kjemper for sin overlevelse 🔒
