USA og EU samkjører sanksjoner mot Rosneft og Lukoil – rammer kjernen i Russlands krigsøkonomi
De nye amerikanske sanksjonene mot Rosneft og Lukoil treffer selve livsnerven i Russlands økonomi. For første gang siden Trump kom tilbake til makten står USA og EU samlet i presset mot Moskva, skriver Wall Street Journal.
Kraftig slag mot krigsøkonomien
– Sanksjonene markerer det mest betydelige forsøket hittil på å stenge Russlands «krigsbankautomat», sa Helima Croft, sjef for råvarestrategi i RBC Capital Markets.
Hun la til at dersom USA følger opp ordene med handling, vil raffinerier som ønsker tilgang til amerikanske kapitalmarkeder «unngå russiske oljefat».
EU har samtidig vedtatt å fase ut kjøp av russisk flytende naturgass og sanksjonert over 20 kinesiske og indiske selskaper som hjelper Moskva med å omgå restriksjonene.
Oljeprisen steg med fem prosent etter kunngjøringen, et tegn på at markedene frykter uro i leveransene.
Russland slår tilbake
Moskva avviser at sanksjonene vil ramme landets økonomi.
– Vår økonomi har utviklet en sterk immunitet mot vestlige restriksjoner, sa utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova. – EU-sanksjonene skader først og fremst Europa selv.
Les også: Russlands skyggeflåte unnviker sanksjoner gjennom smarte omveier
Tidligere president Dmitrij Medvedev gikk enda lenger: – USA har nå gått fullt ut på krigsstien mot Russland, skrev han på sosiale medier.
Men analytikere peker på at Russlands motstandskraft svekkes. Etter over tre år med krig har landet brukt opp mye av sin finansielle buffer. Økende skatter, høy inflasjon og mangel på arbeidskraft har ført til at veksten har stoppet opp.
Samordnet vestlig press
Det er første gang siden 2022 at Washington og Brussel fører en felles linje i sanksjonspolitikken. En europeisk delegasjon var i Washington da USAs finansdepartement kunngjorde tiltakene.
– Russland viser ingen vilje til å stoppe krigen. Derfor må vi handle samlet, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under et EU-møte i Brussel.
Sanksjonene retter seg mot all handel med de fire største russiske oljeselskapene – Rosneft, Lukoil, Gazprom Neft og Surgutneftegas. EU går enda lenger ved å svarteliste 117 skip i Russlands «skyggeflåte» som frakter olje utenfor offisielle handelsruter.
Økonomien under press
Den russiske økonomien vokste med 4,3 prosent i fjor, men er ventet å falle til 0,6 prosent i år og 1 prosent i 2026, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
– Etter to år med høy vekst er de økonomiske ressursene nå strukket til bristepunktet, skriver Bank of Finland Institute for Emerging Economies i en fersk rapport.
USA håper tiltakene skal tvinge Kreml til forhandlingsbordet, men mange observatører tviler. Hittil har Russlands oljeeksport til Kina og India holdt økonomien flytende – men prisen kan bli høyere denne gangen.
