Biometan fra Ukraina kan bli en nøkkelressurs for EU.
Ukraina ser i økende grad på biometan som en strategisk ressurs for energiuavhengighet og integrasjon i det europeiske markedet. Dette er ikke bare en teknologisk overgang, men også en politisk beslutning som kan redefinere landets plass på Europas energikart. Biometan oppfyller EUs klimamål, skaper merverdi for landbruket og gjør det mulig å diversifisere inntektene.
Samtidig møter utviklingen systemiske hindringer – både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Til tross for reduserte russiske gassleveranser importerte EU i 2024 fortsatt 52 milliarder kubikkmeter fra Russland (19 prosent av totalimporten). Dette gir Europa et ekstra insentiv til å åpne dørene for alternative kilder – der ukrainsk biometan kan spille en nøkkelrolle.
Ukrainsk potensial
Ifølge Bioenergy Association of Ukraine (UABIO) er landet i stand til å produsere opptil 21,8 milliarder kubikkmeter biometan årlig – fire ganger mer enn dagens nivå i EU. Dette overstiger også Ukrainas egen naturgassproduksjon i 2024 (19,1 milliarder kubikkmeter).
«Med en gjennomsnittlig eksportpris på 0,9 euro per kubikkmeter kan biometan gi rundt 20 milliarder euro i årlige inntekter, gjøre Ukraina til Europas hovedleverandør av denne gassen og gi landet 20 prosent av markedet,» sier UABIO-leder Georgiy Geletukha.
Råstoffbasen er usedvanlig bred: landbruksrester (halm, maisstengler, betemasse, husdyrgjødsel), biprodukter fra næringsmiddelindustrien og avfall fra husdyrhold. Omfanget av Ukrainas landbruk gir et unikt ressursgrunnlag som muliggjør industriell biometanproduksjon uten å konkurrere med matproduksjon. Utover tradisjonelle rester utforsker ukrainske forskere også fangvekster, lignocelluloseavfall og til og med mikroalger – som kan tilføre flere milliarder kubikkmeter i tilgjengelige ressurser.
Ifølge Geletukha overgår Ukrainas potensial selv de største europeiske landene: «Vi har en unik infrastruktur: selv små landsbyer har tilgang til gassoverføringssystemet. Det gjør integrasjonen av vårt biometan i europeiske nettverk mye enklere,» understreker han.
Les også: Naturgassfellen og alternativet
I dag har Ukraina 83 biogassanlegg (140 MW el.) og fire biometananlegg (41 millioner kubikkmeter per år). I 2025 ble Vitagro, Mironivsky Hliboproduct (MHP) og Hals Agro pionerer innen produksjon og eksport. Vitagro investerte seks millioner euro i et anlegg med kapasitet på tre millioner kubikkmeter, MHP åpnet et anlegg nær Ladyzhyn med kapasitet på 24 millioner kubikkmeter i året, og Hals Agro kom inn i markedet med rundt seks millioner kubikkmeter årlig.
Samtidig er flere storskala prosjekter under utvikling: UM Liquid Gas (11 millioner kubikkmeter Bio-LNG per år) og Teofipol Energy Company (56 millioner kubikkmeter). Innen utgangen av 2025 vil total kapasitet nå 111 millioner kubikkmeter. Omtrent halvparten av utstyret til nye anlegg produseres nasjonalt, noe som styrker Ukrainas teknologiske sektor.
Europeisk etterspørsel og strategiske muligheter for Ukraina
EU har satt ambisiøse mål: forbruket av biometan skal økes fra dagens 5 milliarder kubikkmeter i året til 35 milliarder innen 2030 og 150 milliarder innen 2050.
Likevel innrømmer europeiske eksperter at selv i optimistiske scenarioer vil produksjonen ikke overstige 20 milliarder kubikkmeter innen 2030. Disse tallene fremgår av European Biogas Association (EBA) sin Statistical Report 2024 og av Fraunhofer ISI.
«Innen 2030 vil de definitivt ikke nå 35 milliarder, kanskje 15–20. Det skaper en åpning for Ukraina: mens Europa står overfor mangel, kan vårt biometan dekke et betydelig gap,» understreker Geletukha.
Ukrainas strategiske muligheter formes av flere faktorer: rikelig tilgang på landbruksråstoff, et utviklet gasstransportsystem, geografisk nærhet til EU og etablerte eksportkanaler. En ekstra drivkraft er innføringen av EUs forordning 2024/1787 om reduksjon av metanutslipp i energisektoren. Den øker barrierene for russisk gass, men åpner samtidig et marked for «rene» alternativer.
«Denne forordningen gjør russisk gass giftig på EU-markedet og skaper samtidig muligheter for Ukraina. Biometan er en ressurs som allerede oppfyller europeiske klimastandarder,» understreker Geletukha.
Som påpekt av Oleh Savytskyi, strategisk rådgiver i Razom We Stand, kan den nye forordningen i praksis kutte Russland av fra det europeiske markedet allerede i 2027 – ett år tidligere enn REpowerEU-planen. Dette styrker argumentet for ukrainsk biometan som et reelt alternativ som kan levere ekstra volum under overgangen.
Dermed kan de nye EU-reglene fremskynde ikke bare avviklingen av russisk gass, men også Ukrainas integrasjon i EUs marked. Ved å tilpasse seg standardene kan Ukraina tilby langtidskontrakter, fellesprosjekter med handelsaktører og partnerskap i energiomstillingen.
Hindringer og utsikter
Til tross for teknologisk fremgang er hovedutfordringen fortsatt produksjonsøkonomien. Kostnaden for biometan i Ukraina varierer mellom 313 og 1 136 euro per 1 000 kubikkmeter, mens naturgass på hjemmemarkedet koster omtrent halvparten.
«Bedriftene våre er tvunget til å basere seg utelukkende på eksport. Et hjemmemarked kan først oppstå etter innføringen av et system for handel med utslippskvoter,» sier Geletukha. Innenlandske barrierer inkluderer fravær av miljøpremier, juridiske konflikter om sertifisering av biorest som gjødsel og vanskeligheter med tilkobling til varmenett.
Les også: Norsk energi til Europa – men SV vil ikke!
På det eksterne markedet ligger hovedhindringene i de høye kostnadene og kompleksiteten ved sertifisering etter International Sustainability and Carbon Certification (ISCC)-standarden, samt usikkerhet om ukrainsk biometan fullt ut vil bli anerkjent innenfor EUs klimarammeverk. Ifølge Bureau Veritas Ukraine gjelder sertifiseringen ikke bare anlegget, men hele verdikjeden – fra råstoffets opprinnelse til sluttforhandleren – noe som betyr at alle ledd må overholde bærekraftskriteriene.
«Dokumentene våre blir fortsatt ikke alltid godkjent av [EU]-medlemslandene for beregning av utslippsreduksjoner, og det er nettopp dette forhandlingene med EU-kommisjonen handler om,» forklarer Oleh Ryabov, viseadministrerende direktør for økonomi i landbrukskonsernet Hals Agro.
Han understreker at de første leveransene allerede har vært vellykkede, men at samtalene med Kommisjonen går sakte, og produsentene venter på endelige beslutninger om åpenhet og sporbarhet i de ukrainske prosedyrene. I denne sammenhengen vil Union Database (UDB), som skal registrere opprinnelsen til hver kubikkmeter, få avgjørende betydning.
Utsiktene er likevel store. En studie fra Green Deal Ukraine og Ukrainian Climate Office anslår at Ukraina innen 2030 kan produsere opptil én milliard kubikkmeter biometan årlig, og innen 2050 mellom seks og 22 milliarder.
En annen viktig faktor er transittrollen til nabolandene: Polen vurderer allerede å bli et knutepunkt for transport av ukrainsk biometan til EU-markedene. Dette åpner en ny integrasjonskanal og gjør det mulig for Ukraina gradvis å befeste sin plass i Europas energiinfrastruktur.
