Et nytt strategidokument fra Tyrkias nasjonale etterretningsakademi oppfordrer til å bygge et landsdekkende system der sivile – inkludert barn – kan bidra som informasjonskilder for statens sikkerhet.
Rapporten viser hvordan MİT ønsker å forberede samfunnet på «hybridkrig», ifølge Nordic Monitor, et Stockholm-basert nyhets- og overvåkningsnettverk som dekker religiøse, ideologiske og ekstremistiske bevegelser, med særlig fokus på Tyrkia
Barn som etterretningsressurs
Ifølge rapporten, med tittelen «12-dagerskrigen og lærdommer for Tyrkia», bør etterretningsarbeid ikke lenger begrenses til offisielle myndigheter. I stedet foreslås det å «mobilisere samfunnet ned til nabolagsnivå», der både sivile og barn kan bidra til å identifisere trusler.
Dokumentet viser til erfaringer fra den nylige krigen mellom Iran og Israel, og hevder at moderne krigføring omfatter alt fra cyberangrep og psykologiske operasjoner til feilinformasjon og påvirkning i sosiale medier.
Etterretningens akademi mener at barn kan bli «verdifulle informasjonskilder» gjennom digitale kanaler, og at en «etterretningskultur» bør forankres i hverdagen. Medienes rolle trekkes fram som sentral for å «øke bevisstheten» og styrke landets beredskap.
Grense mellom forsvar og overvåking viskes ut
Rapporten advarer mot at fremtidige konflikter ikke bare vil utspille seg på slagmarken, men også «i hvert hjem, på hver skjerm og frekvens». Dette innebærer ifølge akademiet at sivilsamfunnet må trenes opp til å håndtere desinformasjon, digitale trusler og overvåking.
Kritikere peker på at forslaget i praksis kan gjøre vanlige borgere til uformelle etterretningsagenter og dermed svekke personvernet. Tyrkia har fra før begrenset pressefrihet og omfattende overvåkning av digitale medier.
Inspirert av Iran–Israel-konflikten
Rapporten analyserer hvordan Israels koordinering av bemannede fly, droner og elektronisk krigføring sikret luftoverlegenhet mot Iran. Den anbefaler Tyrkia å styrke sine egne luftvern, produsere flere droner og øke innenlandsk forsvarsproduksjon.
Les også: Hakan Fidan: Fra etterretning til utenrikspolitikk 🔒
Samtidig foreslår akademiet å utvide bruken av lokalt utviklet programvare, kryptering og overvåkningssystemer i militær og sivil sektor.
Barnedagen brukt til rekruttering
Dette er ikke første gang barn nevnes i etterretningssammenheng. Under nasjonaldagen for barn 23. april 2024 inviterte MİT barn mellom 5 og 14 år til å sende brev og tegninger om «sikkerhet» og «hemmelige agenter».
Flere brev ble offentliggjort. En jente skrev:
– Kjære far Stat, jeg kysser dine hender. Vær så snill å si til pappa at jeg får se hele spionserien Teşkilat.
En annen skrev:
– Jeg følger etter mamma som en hemmelig agent for å se hva hun gjør. Men hun oppdager meg alltid og sender meg tilbake til sengen.
Etterretning som politisk verktøy
Det nasjonale etterretningsakademiet ble etablert i 2024 og er nært knyttet til president Recep Tayyip Erdoğan og tenketanken SETA, som støtter regjeringspartiet. Analytikere mener MİT i økende grad fungerer som en politisk aktør, ikke bare en statlig sikkerhetstjeneste.
Tyrkias maktambisjoner etter Assads fall: Spiller på alle fronter 🔒
