Over 300 koreanske arbeidere ble nylig pågrepet i en razzia ved en batterifabrikk i Georgia. Nå ber industrien myndighetene sikre en egen visakvote for å beskytte store investeringer i USA.
Etter at amerikanske myndigheter forrige uke pågrep mer enn 300 sørkoreanske arbeidere i Georgia, slår både næringsliv og politikere alarm. De frykter at visaproblemer kan sette milliardinvesteringer i fare.
Krever ny avtale
Ifølge Korea Herald ble de fleste pågrepne tatt mens de arbeidet med teknisk utstyr ved en batterifabrikk under bygging. Mange hadde bare korttidsvisum eller reisetillatelser.
– Visumproblemer må ikke bli en hindring for selskaper som investerer i USA. Mange ansatte sendes fortsatt inn på korttidsvisum, fordi prosessen for arbeidsvisum tar måneder, sa en industrikilde.
Hyundai, LG, Samsung og flere andre giganter deltok mandag i et krisemøte med regjeringen i Seoul. Der ba de om at visareformen blir et hovedpunkt i samtalene med Washington.
Støtte fra næringslivet
SK Group-sjef Chey Tae-won understreket behovet for en løsning:
– For å sikre trygghet for koreanere i USA og stabil drift for selskapene, trengs det umiddelbare tiltak, som en fast visakvote, sa han.
Et forslag er å opprette en egen E-4-ordning, der opptil 15.000 koreanske fagarbeidere årlig kan få arbeidsvisum. Flere av USAs handelspartnere, som Australia og Singapore, har allerede egne ordninger.
Les også: Sør-Korea raser etter massearrestasjoner ved Hyundai-anlegg i USA
Politiske hindre
Selv om Sør-Korea har presset på for en avtale, ligger forslaget fast i Kongressen. – Dette er et innvandringsspørsmål som krever lovendring, ikke bare et handelsspørsmål, sa en tjenestemann i handelsdepartementet.
Professor Kim Tae-hwang mener Seoul må stå hardere på:
– Disse arbeiderne er høyt kvalifiserte fagfolk, ikke en sikkerhetsrisiko. Korea må sikre en ordning som gir adgang til det amerikanske markedet, sa han.
Milliardinvesteringer på spill
Korea var i 2023 den største utenlandske investoren i USA, med løfter om 21,5 milliarder dollar. Totalt har landet forpliktet seg til å investere hele 350 milliarder dollar – nær 19 prosent av BNP.
Uten en visaløsning frykter industrien at både produksjon og arbeidsplasser kan stå i fare.
