Russlands sentralbank forsøker å dempe inflasjonen ved å heve styringsrenten. Men det skaper overoppheting i økonomien og risiko for resesjon. I tillegg blir de produktive kapasitetene stadig mer begrenset.
I et intervju med Rossijskaya Gazeta 21. august 2025 redegjorde Andrej Gangan, direktør for pengepolitikkavdelingen i Russlands sentralbank, for landets økonomiske utsikter. Mellom høy inflasjon og fallende produktivitet merkes de første tegnene til resesjon.
Russland rammet av inflasjon
Russland er rammet av inflasjon, særlig på basisvarer som rødbeter, poteter og agurker, grønnsaker som brukes i produksjonen av borsjtsj.
Inflasjonen skyldes verdifallet på valutaen, rubelen, som følge av økt pengemengde for å støtte krigsinnsatsen.
Kort sagt: staten trykker penger for å betale krigsutgifter. Men denne pengeproduksjonen senker verdien av rubelen, som igjen utløser inflasjon. For å motvirke dette har Russlands sentralbank hevet styringsrenten. Visse resultater er oppnådd, ettersom inflasjonstallene de siste månedene har vist tegn til avtakende vekst. Likevel, ifølge Andrej Gangan, er det for tidlig å si at kampen er vunnet. «Det er for tidlig å feire. Vi må oppnå en varig stabilisering av den deflatoriske trenden», advarer han.
Det nylige fallet i enkelte matvarepriser, som poteter og grønnsaker, skyldes ifølge ham en korreksjon etter tidligere kraftige prisøkninger. Derimot forblir mange varer og tjenester ustabile, noe som direkte svekker husholdningenes kjøpekraft.
Motstridende tall
Analysen til Russlands sentralbank skiller mellom ulike inflasjonsnivåer. Når økte priser på offentlige tjenester og følsomme jordbruksvarer regnes med, ligger årsinflasjonen på rundt 8,5 %. Uten disse komponentene faller den til 3,5 %, mens kvartalssnittet er på 4,5 %.
Disse forskjellene viser hvor vanskelig det er å måle prisutviklingen nøyaktig. For Gangan tilsier det varsomhet: «I vår nåværende situasjon, med både interne og eksterne risikoer, er en stram pengepolitikk nødvendig. Det betyr at styringsrenten må forbli betydelig høyere enn dagens inflasjon.»
Les også: Russland vikles stadig lengre inn i Kinas avhengighetsnett
Styringsrenten er nå 18 %, mot 2 % i ECB.
En høy styringsrente bremser inflasjonen ved å redusere pengemengden, men den hemmer også investeringer og tømmer finansielle ressurser for husholdninger og bedrifter.
Jo høyere renten er, desto dyrere blir lån. En slik økning gjør det vanskelig å få boliglån. Boligprisene har steget kraftig i Russland, særlig på grunn av økte råvarepriser.
Bedriftene får dessuten stadig større problemer med å skaffe kapital, noe som svekker innovasjon og dermed framtidig vekst.
Russlands sentralbank står dermed overfor et dilemma: behovet for å heve rentene for å dempe inflasjonen, men samtidig manglende mulighet til å holde dem høye for lenge uten å forverre resesjonen.
En bane for fallende inflasjon
Sentralbankens hovedscenario anslår en inflasjon på 6–7 % i 2025, med en tilbakegang mot målet på 4 % i årene etter. Dermed anslås styringsrenten å ligge i intervallet 16,3–18 % mellom august og desember 2025, før en nedgang til 12–13 % i 2026.
Denne prognosen er likevel veiledende. «Det endelige rentenivået ved årets slutt kan avvike fra intervallet. Hvis inflasjonen avtar raskere, kan vi kutte tidligere. Men hvis presset vedvarer, må vi holde renten høy», understreker Gangan.
Boligspørsmålet
Boligkostnadene står også sentralt. De høye prisene er et hinder for mange husholdninger. Gangan ser dette som enda en grunn til å bekjempe inflasjonen: «Høye boligpriser er en annen grunn til at vi trenger lav inflasjon. De påvirker også prisene på byggematerialer og lønninger.»
Ifølge ham vil fallende inflasjon og renter gradvis bedre boliglånsbetingelsene. «Etter hvert som inflasjon og renter faller, vil forholdene i boliglånsmarkedet forbedres», sier han. Han minner om at mellom 2017 og 2019, da inflasjonen lå nær 4 %, var ikke-subsidierte boliglånsrenter på 8–9 %, noe som ga bredere tilgang uten å skape en boligboble.
En økonomi i resesjon
Andrej Gangan bekrefter den russiske resesjonen:
«I dag har økonomien vår brukt opp nesten alle sine produksjonskapasiteter, sin logistikk og sine infrastrukturer, og fremfor alt nesten alle sine menneskelige ressurser. Det er nå vanskelig å finne nye arbeidere. Vi trenger en pause og nye tilnærminger for å øke produktiviteten. Uten det vil all lønnsvekst uunngåelig bli «slukt» av inflasjonen, og arbeiderne vil ikke tjene noe på den.»
Les også: Usbekistan åpner økonomien for omverden
Mangelen på arbeidskraft er et av Russlands største økonomiske problemer. Mellom menn sendt til fronten i Ukraina og dem som har reist ut for å unngå krigen, er arbeidsstyrken i ferd med å tørke inn. Dette er en uttalelse med store konsekvenser for de kommende månedene: Den betyr at sentralbanken innrømmer et tak for økonomien. Har militærindustrien fortsatt kapasitet til å produsere våpen, kan produksjonen økes? Ingenting sies her, men man kan anta ut fra uttalelsene at dette ikke lenger er mulig. Som under invasjonen av Afghanistan (1979–1988) ser krigen i Ukraina ut til å tære på Russlands økonomiske ressurser.
I tillegg kommer et fall i oljeprisen, nå rundt 60 dollar fatet. Oljen er Russlands viktigste ressurs, så lavere oljepris betyr lavere inntekter. Dermed også mindre penger til å finansiere krigsinnsatsen.
Russlands BNP har riktignok økt, noe Andrej Gangan peker på:
«Samlet sett vil økonomien fortsette å vokse i år og neste år. De foreløpige tallene for BNP-veksten i første kvartal 2025 er +1,4 %, og for andre kvartal +1,1 %, med et anslag på 1–2 % for hele året. Situasjonen utvikler seg i tråd med våre forventninger, selv om vårens prognoser fra departementet for økonomisk utvikling var noe høyere, på +2,5 %.»
Men BNP-veksten drives i hovedsak av pengepressing og krigsøkonomi, altså av økte statlige utgifter, som igjen øker underskuddet. Denne veksten er derfor ikke et tegn på en sunn økonomi.
Den russiske økonomiens sårbarhet, som mange offisielle aktører peker på, er Moskvas akilleshæl i krigen i Ukraina. Og et punkt europeerne kan spille på for å presse Moskva.
Kildens opphav: Rossijskaya Gazeta er en avis grunnlagt av den russiske regjeringen i 1990. Opplysningene som gis, er derfor pålitelige og gjenspeiler myndighetenes syn og holdning.
Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
