Siden 2016 er 75 kandidater blitt drept i Colombia. Å stille til valg er å risikere livet, i et land der politisk død har vært en innarbeidet realitet i lang tid.
Fra presidentdrap til drap på lokale kandidater
Alvorlig skadet 7. juni under et valgmøte i Bogotá, døde Miguel Uribe Turbay, kandidat til presidentvalget, 11. august.
Drapet har vekket til live et kollektivt minne man trodde var begravet – om et demokrati som tvinges til å føre valgkamp under trussel om vold. Dødsfallet kommer ni måneder før valget i 2026 og minner om kandidatenes vedvarende sårbarhet i landet.
En historie preget av drap på fremtredende kandidater
Mellom 1989 og 1990 opplevde Colombia en periode av gru: tre presidentkandidater ble drept midt i valgkampen — Luis Carlos Galán (1989), Bernardo Jaramillo Ossa (1990) og Carlos Pizarro Leongómez (1990). Den første, favoritt på meningsmålingene, blir skutt i Soacha; de to andre blir drept i Bogotá med noen ukers mellomrom. Disse forbrytelsene, knyttet til narkotikahandel og samrøre med statsansatte, har splittet den colombianske offentligheten.
Lenge før dette utløste henrettelsen av den liberale lederen Jorge Eliécer Gaitán 9. april 1948 «Bogotazo», en dag med opptøyer som la grunnlaget for flere tiår med politisk vold.
Fra statens øverste nivå til de lokale kommunene
Selv om drapene på presidentkandidater har brent seg fast i minnet, rammer dagens valgvold først og fremst de lokale nivåene: ordførere, kommunestyrerepresentanter, guvernører og deres team. I forkant av lokalvalgene i oktober 2023 dokumenterte Valgobservasjonsmisjonen (MOE) en tilspissing av angrepene: 436 voldshandlinger mot politiske ledere per 29. september 2023, hvorav 179 var direkte rettet mot offisielt registrerte kandidater. MOE påpeker dessuten at over 70 % av drapene er konsentrert i rurale områder som er prioritert av fredsprogrammene (CITREP).
Les også: Argentinas økonomiske sjokkterapi vekker interesse i Europa 🔒
Bak tallene finnes menneskeliv. Den 26. august 2023 ble Claudia Ordóñez, lokal aktivist og kandidat til kommunestyret i Jamundí (Valle del Cauca), skutt og drept ved daggry foran butikken sin. Drapet på henne viser hvor porøse grensene er mellom voldsbruken i den væpnede konflikten, organisert kriminalitet og den valgpolitiske konkurransen i kommuner der staten fortsatt står svakt.
2025: alarmen lyser fortsatt rødt
Defensoría del Pueblo (ombudsmannen) ga en nasjonal tidligvarsling før regionalvalgene i 2023 og pekte uttrykkelig ut kandidater som en risikoutsatt gruppe. To år senere har ikke trenden snudd: fra januar til april 2025 registrerte MOE 128 voldshandlinger mot politiske, sosiale og samfunnsledere, hvorav 34 drap og 20 attentater. Det dødelige angrepet på Miguel Uribe Turbay har forsterket dette urovekkende klimaet, med en nasjonal symbolvirkning.
Hvem dreper kandidatene? Mange drivkrefter, samme resultat
Ansvarsforholdene varierer fra område til område: FARC-dissidenter, narkotikasmuglere, ELN, lokale bander og politisk-kriminelle nettverk bruker trusler, målrettede attentater og drap for å påvirke valgkampen, verne om ulovlige inntekter eller presse gjennom egne planer. Tilstedeværelsen av væpnede grupper henger tett sammen med økningen i angrep, særlig i rurale områder der den offentlige kontrollen er omstridt. Uavhengige observatører og pressen peker på en «kalendereffekt»: jo nærmere valgdagen man kommer, desto tettere blir angrepene, og desto oftere rettes de mot synlige kandidater.
Fra Gaitán (1948) til Galán, Jaramillo og Pizarro (1989–1990), og nå Miguel Uribe Turbay (2025), lærer Colombia igjen og igjen, til en skyhøy menneskelig pris, at politisk konkurranse ikke kan overleve kryssilden fra våpen og mafiaer. Statistikken viser en tendens, men det er kandidaturer, prosjekter for lokalsamfunn og stemmer som slukkes. Å gjøre valgkampene virkelig «frie for vold» er ikke et slagord: Det er forutsetningen for at en stemme skal telle.
