I en verden hvor økonomisk usikkerhet råder, utfordrer Desmond Lachman Federal Reserves strategi om høye renter, pekende på både umiddelbare og forestående økonomiske farer.
Ifølge Desmond Lachman, publisert i National Interest, befinner vi oss i en økonomisk situasjon hvor den amerikanske sentralbankens (Federal Reserve) vedvarende høye rentenivå kan være både upassende og potensielt skadelig.
Med den nylige offentliggjøringen av overraskende sterke sysselsettingstall, står det klart at sentralbanken ikke har noen umiddelbare planer om å senke renten. Dette valget kan dog stå i fare for å ikke anerkjenne de langsiktige og variable forsinkelsene som følger med pengepolitikken, og slik sett kan ende opp med å underminere Federal Reserves egen todelte mandat om prisstabilitet og maksimal sysselsetting.
Desmond Lachman er seniorforsker ved American Enterprise Institute. Han var nestleder i Avdelingen for politikkutvikling og gjennomgang i Det internasjonale pengefondet og sjefstrateg for økonomi i fremvoksende markeder hos Salomon Smith Barney.
Jerome Powells Federal Reserve har, til tross for kritikk om å ha tillatt inflasjonen å eskalere til et flerårig høydepunkt, blitt rost for sin beslutningsprosessens gjennomsiktighet.
Les også: Geopolitikkens nye front: Kinas jakt på Latin-Amerikas kobber
Sentralbanken har klart uttrykt at den ikke vil vurdere rentekutt før det foreligger overbevisende bevis for at inflasjonen er på en bærekraftig nedadgående kurs mot deres mål om 2 prosent. Den nylige økonomiske styrken, speilet i lave arbeidsledighetstall og rask lønnsvekst, gjør dem imidlertid skeptiske til at inflasjonsmålet er oppnåelig på kort sikt.
En betydelig risiko ved Federal Reserves tilbakeblikk-vendende tilnærming til pengepolitikken er dens manglende anerkjennelse av innenlandske og utenlandske utviklinger som kan svekke USAs økonomiske utsikter. Eksempelvis er vi vitne til en gradvis eskalerende krise innen kommersiell eiendom og en mulig ny regional bankkrise drevet av høy eksponering mot eiendomslån, med behov for å refinansiere rundt 930 milliarder dollar i løpet av året. Dette kommer i en tid hvor kontorledigheten er på rekordhøye nivåer, og rentene er høye, noe som gjør gjeldsrestrukturering nesten uunngåelig.
Videre utgjør Kinas økonomiske problemer, forsterket av en sprekkerende bolig- og kreditboble, en alvorlig trussel mot den globale økonomiske gjeninnhentingen. Tegn tyder på at Kina kan forsøke å eksportere seg ut av sine overkapasitetsproblemer innenlandsproduksjonen, noe som kan forverre de allerede anstrengte handelsforholdene mellom USA og Kina – særlig i et amerikansk valgår.
Til slutt, selv om inflasjonen har falt betydelig det siste året, har Federal Reserves rentenivåer blitt stadig mer restriktive når de justeres for inflasjon. Spørsmålet Lachman reiser er om de fortsatt høye rentene er passende i en tid hvor både inflasjonen er lavere, og risikoene for økonomien både hjemme og ute er mer fremtredende enn noen gang.
