Den greske økonomien fløy for nærme solen, krasjet og ble gjenfødt.
Sommeren 2015 førte Alexis Tsipras, statsminister i Hellas, landet til randen av økonomisk sammenbrudd.
Kapitalkontroller ble innført, banker stengte dørene, og grekere kunne bare ta ut 60 euro om dagen fra minibankene. Da redningspakken utløp 30. juni, unnlot den greske regjeringen å betale 1,6 milliarder euro til IMF. Hellas ble dermed det første industrialiserte landet som i praksis misligholdt gjelden til fondet. Mange spådde en «Grexit» – en vanærende gresk utgang fra euroen.
Ti år senere er forvandlingen bemerkelsesverdig. Ifølge EU-kommisjonen ventes den greske økonomien å vokse med 2,3 prosent i 2025 og 2,2 prosent i 2026. Dette forlenger en vekstrekke som har overgått eurosonens gjennomsnitt siden 2021.
The Economist kåret Hellas til verdens beste økonomiske utøver i både 2022 og 2023, med betydelige forbedringer i fem sentrale økonomiske og finansielle indikatorer. Turismen har våknet til live igjen: I 2024 kom det over 36 millioner besøkende, en økning på 10 prosent fra 2023, noe som ga inntekter på rundt 22 milliarder euro. Gjelden som andel av BNP – en gang skremmende 180 prosent – ventes å falle til 140,6 prosent i 2026; fortsatt høy, men på vei ned.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
