I Ukrainas mørkeste stunder har en konstellasjon av små satellitter gitt en avgjørende livline. Samtidig kaster nettopp denne teknologien, som letter tåken av krig, en urovekkende skygge over Kyivs strategiske uavhengighet.
Siden Russlands fullskala invasjon i februar 2022 har Ukraina blitt sterkt avhengig av Starlink, satellittinternett-tjenesten driftet av Elon Musks SpaceX.
Bærbare, enkle å sette opp og i stand til å levere raske dataforbindelser, har Starlink-terminaler blitt uunnværlige redskaper på slagmarken. Fra å koordinere droneoppklaring og sikre militære samband til å lette humanitær hjelp og global kommunikasjon, har Starlink gått fra å være en kommersiell kuriositet til en militær nødvendighet.
Nylig har det imidlertid kommet rapporter om at SpaceX kan innføre restriksjoner – for eksempel begrense dekning eller «geofence»-bruk i frontlinjeområder – noe som har vekket bekymring for de iboende sårbarhetene ved å stole på ett enkelt privat selskap i krigstid. Musk selv uttalte nylig at den ukrainske hærens «hele frontlinje ville kollapse» uten Starlink.
Risikoen ved et monopol
Ukrainas opprinnelige knipe oppstod fordi konvensjonelle telenettverk viste seg å være svært sårbare for russiske angrep, sabotasje og dataangrep.
Mobilmaster forsvant, fiberkabler ble kuttet, og kommunikasjonsutfall ble vanlige. SpaceXs raske utplassering av Starlink-terminaler hjalp Kyiv med å omgå denne digitale isolasjonen. Høyhastighets satellittforbindelse ble snart avgjørende, og forbedret beslutningstaking på slagmarken og forenklet etterretningsdeling.
Likevel utgjør satellittinternettets viktigste styrke – dets tilgjengelighet fra lav jordbane – også en betydelig risiko for Ukraina. SpaceX kan, etter eget forgodtbefinnende, begrense eller fullstendig kutte tilgangen. Påstander om at selskapet har innskrenket tjenesten i aktive kampsoner, understreker en urovekkende avhengighet.
Rapporter tyder på at SpaceX bevisst har begrenset Starlinks nytteverdi i visse situasjoner, for eksempel ved droneoperasjoner som strekker seg inn i russisk territorium. Selv om slike tiltak er begrenset, står det fortsatt fast at Ukrainas kommunikasjonsikkerhet er avhengig av ett enkelt selskaps skjønn og geopolitiske hensyn.
Kommersielle interesser møter geopolitisk press
SpaceXs engasjement i Ukraina har ført til både anerkjennelse og kontrovers. Vestlige regjeringer har hyllet selskapets bidrag til Ukrainas utholdenhet, og har gitt diplomatisk ros og økonomisk støtte.
Likevel er ordningen fortsatt urolig. Starlink var opprinnelig utviklet som en sivil bredbåndstjeneste, og Musk selv har offentlig uttrykt ubehag med bruken i kampsituasjoner, i frykt for å forvandle et sivilt produkt til et krigsinstrument.
Les også: Kina planlegger laserangrep fra ubåter på Starlink-satellitter
Likevel ville det å trekke seg tilbake fra Ukraina påføre SpaceX betydelig skade på omdømmet, gitt den omfattende internasjonale støtten til Kyiv. Den potensielle politiske motreaksjonen og økt regulatorisk granskning ville være betydelige.
Dermed befinner SpaceX seg i en skjør balansegang – fanget mellom bedriftsmessig varsomhet, moralsk tvetydighet og geopolitisk nødvendighet. Historien illustrerer hvordan innovatører i privat sektor blir avgjørende, men motvillige aktører på moderne slagmarker.
På leting etter alternativer
Gitt risikoen ved å stole på Starlink, utforsker Ukraina og dets allierte andre muligheter. OneWeb, som nylig fusjonerte med Eutelsat, er i ferd med å rulle ut sin egen konstellasjon i lav jordbane. Men foreløpig ligger de bak Starlink når det gjelder hastighet, dekning og tilgjengelighet av brukerterminaler. Viasats geostasjonære nettverk, som riktignok er stabilt, har høyere forsinkelse, noe som gjør det mindre egnet for smidige frontlinjekommunikasjoner.
Eldre satellittnettverk som Inmarsat og Iridium er fortsatt robuste alternativer for tale og begrenset datatrafikk, men de når ikke opp til Starlinks kapasitet for datahåndtering.
Noen ukrainske tjenestemenn og europeiske beslutningstakere har luftet muligheten for å bygge et eget satellittnettverk for å redusere avhengigheten av utenlandske tilbydere.
Men slike ambisjoner møter uoverkommelige kostnader, lang tidshorisont og teknologiske hindringer – goder man ikke har tilgang til i en pågående krig.
Inntil videre er Starlinks kapasiteter uten sidestykke.
Den strategiske nødvendighet
Ukrainas Starlink-dilemma viser et dyptgripende skifte i moderne krigføring. Satellittinternett, med sin enestående smidighet og rekkevidde, har fått tradisjonelle, bakkebaserte kommunikasjonsmidler til å fremstå som farlig sårbare. Samtidig fører det med seg nye former for sårbarhet ved å overlate kritisk krigsinfrastruktur til private selskapers forgodtbefinnende og retningslinjer.
På kort sikt må Ukraina pleie sitt forhold til SpaceX og de vestlige regjeringene som støtter det. På lengre sikt er Kyivs beste håp å spre risikoen gjennom flere satellitt-partnerskap eller satse på multinasjonale prosjekter for å bygge uavhengige konstellasjoner, og dermed redusere strategisk sårbarhet.
Inntil da forblir Ukrainas digitale livline ubehagelig utsatt. Starlink har revolusjonert landets krigskommunikasjon, men samtidig gitt en kraftig påminnelse om farene ved å sette nasjonal sikkerhet ut til privat sektor.
Spørsmålet er ikke lenger om Starlink kan slås av, men hvem som har kontrollen over bryteren, og til hvilken geopolitisk pris.
