Det er ikke bare Ukraina som står overfor store utfordringer. Kosovo må også forberede seg på en krevende periode de neste fire årene. For å håndtere de skiftende politiske forholdene i Europa og de uforutsigbare konsekvensene av Donald Trumps tilbakekomst til presidentembetet, vil det være nødvendig med en sterk og målrettet leder.
Ikke siden Kosovo erklærte sin uavhengighet i 2008 har landet møtt så mange utfordringer, både hjemme og internasjonalt, som det vil gjøre i årene som kommer.
Den nye koalisjonsregjeringen vil stå overfor en rekke store prøvelser, ikke minst på grunn av Trumps tilbakekomst og de skiftende politiske strømningene i Europa. I dette komplekse landskapet må Kosovos nye ledelse balansere landets egne behov med forventningene fra internasjonale samarbeidspartnere, særlig i lys av det spente forholdet mellom USA, EU og Russland.
Anstrengte relasjoner med USA
Forholdet mellom Kosovo og Serbia har lenge vært en sentral del av internasjonalt diplomati. Med Trump tilbake i Det hvite hus forsøker både eksperter og regionale aktører å tolke tegnene for å forutsi hvordan han vil håndtere konflikten.
Basert på hans forrige periode vil Trumps uforutsigbare stil og uttalelsene fra hans rådgivere være avgjørende for hvilken retning politikken tar.
Trumps tette bånd til Vladimir Putin, Aleksandar Vučićs åpne støtte til Trumps gjenvalgskampanje, Trumps økonomiske interesser i Serbia og utnevnelsen av Richard Grenell – som tidligere har kritisert Albin Kurti – peker alle i samme retning: Trump vil trolig legge større press på Kosovo enn på Serbia i et forsøk på å bilegge konflikten.
Den nye regjeringen i Kosovo må dermed håndtere et krevende forhold til Trump-administrasjonen. Trumps pragmatiske tilnærming til utenrikspolitikk betyr at Kosovo risikerer å miste politisk støtte dersom landet ikke er villig til å inngå visse kompromisser i forhandlingene med Serbia. Trump har liten tålmodighet for langvarige prosesser og ønsker raske løsninger, uavhengig av hvor komplisert situasjonen måtte være.
I Trumps første periode var Washington-avtalen fra september 2020 hovedstrategien for Kosovo og Serbia. Den vektla økonomisk samarbeid, samtidig som den unnlot å ta opp Serbias standhaftige avvisning av Kosovos uavhengighet.
Avtalen fokuserte på infrastrukturprosjekter, blant annet jernbane- og motorveiforbindelser, samt en gjensidig forpliktelse om å stoppe arbeidet med å motarbeide hverandres internasjonale anerkjennelse. Men avtalen manglet mekanismer for å sikre etterlevelse og tok ikke tak i de grunnleggende politiske uenighetene mellom landene.
Grenell-faktoren
Trumps gjenutnevnelse av Richard Grenell har vakt uro i Pristina. Under sin forrige periode bygde Grenell nære bånd til Vučić og gikk hardt ut mot Kurti, som han stemplet som «upålitelig», samtidig som han aktivt støttet Serbias interesser.
Les også: Vil parlamentsvalget bringe et nytt daggry for Kosovo?
I 2023 mottok Grenell Serbias «Order of the Flag» – en anerkjennelse av hans nære forbindelser til Beograd. Det er en reell bekymring for at han nok en gang vil forsøke å svekke Kosovos suverenitet ved å bruke økonomiske insentiver for å presse frem innrømmelser.
Bekymringene ble forsterket i februar 2025, da Grenell offentlig avfeide Kurtis uttalelser om sterke bånd mellom USA og Kosovo som «illusoriske».
Serbias fordeler
Vučić ser med tilfredshet på Trumps støtte til Serbia og posisjonerer seg for å dra nytte av situasjonen, blant annet ved å tilby å være vertskap for et mulig toppmøte mellom Trump og Putin.
Han ønsker også å fremstille Serbia som et økonomisk knutepunkt i regionen, noe som kan tiltale Trump, som foretrekker forretningsavtaler fremfor menneskerettighetsspørsmål.
Trumps transaksjonsbaserte tilnærming kan bety at videre økonomisk og militær støtte til Kosovo kun vil komme dersom landet aksepterer serbiske krav – for eksempel å trekke seg fra forsøk på å bli medlem i internasjonale organisasjoner (noe Vučić opprinnelig lovet å ikke blokkere).
Dette skaper en alvorlig risiko for Kosovo. Ved å prioritere økonomiske gevinster fremfor demokratiske prinsipper, gir Trump autoritære ledere som Vučić muligheten til å konsolidere makten. Dette kan gi kortsiktig stabilitet, men vil samtidig øke etniske spenninger på lang sikt.
Samtidig kan Serbias avhengighet av Trump slå tilbake på dem. Dersom Trump plutselig endrer prioriteringer, kan Vučić havne i en vanskelig posisjon. Serbia må balansere sitt forhold til USA, EU, Russland og Kina – spesielt hvis Trump krever at landet reduserer sine bånd til Kina.
Gjenoppliving av forslaget om grensebytte
En annen bekymring er at Trump kan blåse liv i det svært kontroversielle forslaget fra 2018 om å endre grensene mellom Serbia og Kosovo.
Planen innebærer å justere grensene etter etniske skillelinjer, noe som i praksis betyr å belønne Serbias territoriale ambisjoner.
European Council on Foreign Relations advarer om at en slik avtale kan utløse ny vold og legitimere nasjonalistiske grenser, spesielt i de serbiskdominerte nordlige kommunene i Kosovo. Dette vil true Kosovos territorielle integritet og kunne skape farlige presedenser for andre land i regionen.
Sikkerhetsutfordringer
Å sikre stabilitet og trygghet vil være en av de største utfordringene framover.
Mulige endringer i NATOs rolle i regionen, usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier, pågående spenninger i Nord-Kosovo, økt russisk innflytelse på Vest-Balkan og en eventuell amerikansk tilbaketrekning fra KFOR-styrken kan alle bidra til økt ustabilitet.
Les også: Nedleggelsen av Kosovos parallelle institusjoner og dens konsekvenser
Selv om en full tilbaketrekning er lite sannsynlig, kan en reduksjon i amerikanske styrker oppmuntre til provokasjoner fra Serbia. Kosovos sikkerhetssamarbeid med Tyrkia gir en viss beskyttelse, men Tyrkia har allerede mange pågående forpliktelser som kan begrense deres evne til å bistå.
Tett samarbeid med EU
Det er vanskelig å overdrive hvor viktig det er for den nye statsministeren å jobbe tett med EU, særlig ettersom Trump har vist en tydeligere støtte til Putin enn til USAs tradisjonelle allierte.
Kosovo og EU må stå samlet, uten splittelser. EU forventer konkret fremgang i samtalene mellom Beograd og Pristina, særlig når det gjelder serbiskdominerte kommuner. En løsning på dette er avgjørende for å redusere spenningen mellom partene og hindre russisk innflytelse i regionen.
I lys av den økte spenningen mellom Kosovo og EU de siste årene, som førte til at EU innførte sanksjoner, er det avgjørende å gjenoppbygge tilliten til Brussel.
Den nye regjeringen må også jobbe for å sikre anerkjennelse fra de fem EU-landene som fortsatt ikke har anerkjent Kosovo – Hellas, Kypros, Spania, Romania og Slovakia. Dette er en forutsetning for Kosovos fremtidige EU-medlemskap.
Trumps andre periode vil trolig videreføre hans pragmatiske tilnærming, med fokus på økonomiske avtaler fremfor prinsipielt diplomati. Dette kan gi kortsiktige gevinster, men også forsterke etniske konflikter og true den skjøre stabiliteten på Balkan.
