For Norge handler satsingen på India ikke lenger bare om økonomi, men også om å sikre egne realpolitiske interesser i en verden der demokratiet presses fra alle kanter. Nå må Norge tenke strategisk.
I en verden som stadig blir mer ustabil og uforutsigbar, er robustheten og varigheten til Norges tradisjonelle partnerskap mer usikre enn noensinne. Ikke bare tilbyr tettere forbindelser med India en måte å sikre seg mot økende geopolitisk usikkerhet i de turbulente tidene som kommer, men det ligger også i Norges økonomiske interesse å gjøre det.
Norges europeiske naboer er i relativ nedgang – politisk, økonomisk og til og med kulturelt. Norges viktigste historiske partnere vil derfor i økende grad vende blikket innover og fokusere på innenrikspolitiske anliggender fremover. Som følge av dette ser Europas innflytelse på den fremtidige verdensordenen ut til å være i tydelig tilbakegang.
Under fanen «America First» vender også USA seg i økende grad innover og fører en langt mer transaksjonsorientert utenrikspolitikk. Videre, ettersom Washington flytter sitt geopolitiske fokus bort fra Europa og blir svært fokusert på Øst-Asia og å demme opp for Kinas fremvekst, er USAs plass i den euro-atlantiske alliansen mer usikker enn noensinne.
Disse utviklingstrekkene har allerede – og vil fortsette å ha – betydelige geopolitiske konsekvenser for den vestlige alliansen og Norges plass i den i tiårene som kommer. Kombinert med realpolitikkens tilbakekomst i internasjonale relasjoner, bør Norge sikte på å utvide sine diplomatiske, økonomiske og politiske horisonter for å tilpasse seg en verden i omveltning.
Les også: Samarbeidet mellom India og Norden blomstrer som aldri før 🔒
Oslo må derfor i økende grad se utover sitt umiddelbare euro-atlantiske nabolag for best å ivareta sine geopolitiske og -økonomiske interesser. Her fremstår New Delhi som en naturlig partner for Oslo, med muligheter for gjensidig fordelaktig samarbeid innen et bredt spekter av økonomiske og politiske spørsmål, basert på verdighet, gjensidig tillit og respekt for suverenitet.
India er verdens største demokrati og deler dermed et bredt spekter av verdier med Norge, noe som gjør et tettere samarbeid lettere. Det finnes mange områder der et gjensidig fordelaktig forhold mellom New Delhi og Oslo kan få fotfeste – ikke bare i geopolitiske og -økonomiske spørsmål, men også med tanke på Indias vei mot bærekraftig utvikling.
Fra et norsk perspektiv handler styrkingen av de politiske, økonomiske og diplomatiske båndene med India og deltakelse i landets økonomiske modernisering derfor om mer enn rene økonomiske hensyn. Det berører også geopolitiske og geoøkonomiske forhold, og til syvende og sist nasjonal økonomisk robusthet og nasjonal sikkerhet.
Kinas fremvekst
Selv om Kina ligger på den andre siden av kloden, er landets enorme vekst og politiske utvikling – som stadig blir mer totalitær, ekspansiv og nyimperialistisk – raskt blitt en av Norges største utenrikspolitiske utfordringer. Oslo hadde lenge håpet at Beijing ville bli en ansvarlig aktør innenfor den internasjonale regelbaserte verdensordenen som nå er i ferd med å gå i oppløsning. Det er imidlertid blitt stadig tydeligere at Kina er en systemisk rival til Vesten som ønsker å rive ned den eksisterende verdensordenen for å bygge opp et nytt system som passer bedre til landets egne interesser.
Sett fra et vestlig perspektiv har denne utviklingen foregått lenge og kan ikke lenger ignoreres. Norge, Norden og de fleste av deres europeiske partnere står faktisk diametralt imot Beijing i utallige politiske spørsmål, og det er en økende enighet om at dagens politiske status quo ikke lenger kan fortsette som før. I likhet med mange andre vestlige land er Norge derfor sakte, men sikkert i ferd med å omkalibrere sitt bilaterale forhold til Folkerepublikken Kina, og alt tyder på at denne utviklingen bare vil tilta i styrke fremover.
Som den «andre asiatiske giganten» fremstår India, fra et norsk perspektiv, som den eneste virkelig troverdige motvekten til Kina i Indo-Stillehavsregionen – økonomisk, politisk, diplomatisk og militært. Videre, med et demokratisk styresett, en lang historie med samhandling med Vesten og et stort diaspora-miljø i ulike vestlige land, fremstår India som Norges naturlige partner for å fremme sine geopolitiske interesser i Indo-Stillehavsregionen.
I takt med at Oslo i økende grad erkjenner at realpolitikk igjen er blitt rådende, og at den regelbaserte verdensordenen nærmest har brutt sammen, har Norge interesse av å samarbeide med likesinnede land for å motvirke Kinas aggressive opptreden på den globale scenen. Ettersom Kina aggressivt bygger opp sin innflytelse i Indo-Stillehavsregionen – også tett opptil Indias nærområder – fremstår India som Norges viktigste partner for å motvirke kinesiske ambisjoner om dominans i regionen, og på lengre sikt også redusere risikoen for negativ kinesisk påvirkning på hjemmebane.
Robusthet i forsyningskjedene
Som for mange andre vestlige land, har konsentrasjonen av for mange ledd i internasjonale forsyningskjeder i Kina vært en kilde til stor bekymring for Norge, spesielt i tiden etter pandemien. Med den tiltagende geopolitiske rivaliseringen mellom Kina og USA i Øst-Asia og utsiktene til en krig om Taiwan økende, er behovet for å diversifisere forsyningskjedene mer akutt enn noensinne.
The Supply Chain Resilience Initiative (SCRI) mellom India, Japan og Australia er et viktig skritt i den retningen, og Oslo bør helhjertet støtte det etter beste evne. Robuste forsyningskjeder blir stadig oftere sett på som et spørsmål om nasjonal sikkerhet, og derfor er det strategisk viktig for Norge, Norden og resten av Europa at dette initiativet lykkes.
Med sine unike egenskaper er India antakelig det viktigste landet for å oppnå mer robuste forsyningskjeder. Med et enormt hjemmemarked, en stor arbeidsstyrke og en høyt utdannet befolkning, er India i en særstilling for å bli verdens nye fabrikk ved å absorbere de massive investeringene som trengs for å flytte strategiske sektorer ut av Kina. Selv om dette er en lang og tungrodd prosess, kan et kapitalkraftig Norge bidra ved å legge til rette for kanaler der det norske næringslivet kan investere i landet.
Les også: Diplomatisk dans: India og Europa styrker båndene 🔒
Videre gir Indias geostrategiske beliggenhet – som et usenkbart hangarskip som henger over Det indiske hav – New Delhi dominans over viktige maritime handelsruter langs øst-vest-aksen. Dette er en viktig faktor ettersom Norge, Norden og resten av Europa søker å redusere vesentlige geoøkonomiske sårbarheter knyttet til dagens Kina-sentrerte internasjonale handelsregime.
I tillegg er de siste nyhetene fra Modi-Trump-møtet om utviklingen av en ny hybrid handelsrute til havs og på land – som starter i Mumbai, går via havnen i Dubai, fortsetter over land i Saudi-Arabia, Jordan og Haifa, før den ender i havnen i Pireus i Hellas – av stor betydning. Dette gir forsyningskjedene en ekstra sikkerhet ved å åpne en alternativ handelsrute som unngår det urolige Rødehavet og det strategiske flaskehalsområdet ved Suezkanalen, dersom den geopolitiske situasjonen i denne allerede utsatte regionen skulle bli enda mer ustabil.
Mer India-sentrerte forsyningskjeder er dermed langt mindre utsatt for plutselige geopolitiske sjokk som følge av forverrede sikkerhetssituasjoner i Øst-Asia eller økende ustabilitet i Midtøsten. Med sin strategiske geografiske plassering, midt mellom øst og vest, vil «Made in India»-merket i økende grad få en «geopolitisk premium» som Vesten vil være villig til å betale for.
Bærekraftig utvikling og grønne økonomiske bånd
Norges kompetanse og erfaring med grønn teknologi passer godt sammen med Indias mål om bærekraftig vekst og teknologisk utvikling. Samarbeid om teknologi, felles næringsprosjekter og lønnsomme investeringer kan dermed skape en ekte vinn-vinn-situasjon for begge land.
Det er derfor et gjensidig fordelaktig økonomisk forhold mellom Oslo og New Delhi som kan utnyttes i mye større grad, med en nærmest perfekt match: Det finnes mange sektorer der Norges kompetanse og Indias utviklingsmål overlapper hverandre, og som gir store muligheter for vinn-vinn-initiativer og kunnskapsutveksling innen en rekke områder.
Selv om Norge er et lite land, er det høyt utviklet og kapitalsterkt, med stor kompetanse på innovative løsninger og grønne teknologier for bærekraftig utvikling. India, på sin side, har en enorm befolkning og et kapitalunderskudd, og står overfor store miljøutfordringer på sin utviklingsvei. Norges kompetanse innen bærekraft kan dermed gi verdifull innsikt for Indias arbeid med bærekraftige løsninger og grønne initiativer. Spesielt kan Norges fremgang innen fornybar energi – vannkraft, solenergi og vindkraft – samt karbonfangst og -lagring (CCS) og miljøvennlig byplanlegging, støtte Indias overgang til en mer bærekraftig, variert og robust økonomi.
Det norske næringslivet innen den innovative grønne økonomien kan derfor i betydelig grad bidra til Indias overgang til grønn energi og bærekraftig utvikling. Ved å ta i bruk noen av Norges beste praksiser kan India lettere nå sine miljømål og oppnå sine strategiske ambisjoner. Samtidig representerer India en gyllen mulighet for norske bedrifter til å finne et stort marked for sine grønne teknologier og klimaløsninger, noe som gir et reelt vinn-vinn-samarbeid.
En strategisk og helhetlig tilnærming
Med tilbakekomsten til politisk realisme i internasjonale relasjoner, må Norge justere sin utenrikspolitikk deretter for best å fremme egne interesser, som fortsatt er å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper, respekt for menneskerettigheter og bærekraftig utvikling globalt. Men disse målene kan ikke lenger ses i et vakuum og må forfølges på en langt mer strategisk og helhetlig måte.
Les også: Fra yoga og Bollywood til verdens hjelper: Indias unike vei til global innflytelse 🔒
Som verdens største demokrati er India en naturlig partner for Norge i Indo-Stillehavsregionen for å fremme disse målene. Det er derfor strategisk fornuftig for Oslo å kraftig øke samarbeidet med New Delhi innen et bredt spekter av politiske og økonomiske områder, inkludert geopolitiske og geoøkonomiske spørsmål, samt utfordringer knyttet til Indias vei mot bærekraftig utvikling og økonomisk robusthet.
Det ligger dermed i Oslos geopolitiske interesse å se India lykkes i sine moderniserings-bestrebelser og blomstre som et demokrati. Som nevnt ovenfor, kan ikke bare Indias suksess gagne Norge innen geopolitiske og geoøkonomiske spørsmål, men norske bedrifter kan også nyte direkte fordeler av de mange forretningsmulighetene som oppstår i takt med at landet fortsetter sin raske modernisering.
Ettersom Norge er et lite land og India er verdens mest folkerike, er det åpenbart en maktasymmetri mellom de to. Likevel besitter Oslo fortsatt avgjørende kompetanse som kan bidra til at New Delhi oppnår sitt potensial og inntar sin rettmessige plass som en av verdens viktigste makter.
Et reelt vinn-vinn-samarbeid er i emning. Nå gjenstår det bare at vi griper muligheten!
