Norsk shipping og skipsfart har i mange år vært en vesentlig del av det norske «eventyret», men har også vært preget av krig og konflikter. Fra andre verdenskrig til houthi-angrep i Rødehavet har bransjen stått overfor betydelige sikkerhetsutfordringer.
Norge har en lang historie som sjøfartsnasjon og den norske shippingbransjen har en særdeles viktig rolle når det kommer til internasjonal handel, men også beredskap og sikkerhet. Som en ledende sjøfartsnasjon har Norge lang erfaring med sivil-militært samarbeid, spesielt under krigs- og krisesituasjoner.
Norske skip og sjøfolk har spilt en viktig rolle i militære operasjoner, noe som har formet Norges moderne samarbeidsmodell. Under andre verdenskrig var for eksempel Norges kommersielle flåte helt avgjørende for den allierte krigsinnsatsen gjennom de kjente «krigsseilerne».
Nå, omkring 80 år senere, er de globale sikkerhetspolitiske utsiktene mer usikre enn på lenge, og Norges shippingflåte er fortsatt en potensiell joker i tilfelle en global konflikt. Hvis det utenkelige skulle skje, og Norges kommersielle flåte nok en gang påkalles av myndighetene for å bidra i en potensiell krigsinnsats, hvordan ville den ha stilt seg?
For å forstå mer av den sikkerhetspolitiske dimensjonen til denne interessante og viktige bransjen, som tross alt har satt Norge på verdenskartet som en betydelig og stor sjøfartsnasjon, har Geopolitika tatt kontakt med en person som har lang erfaring og kunnskap om utfordringene shippingbransjen møter i en geopolitisk anspent tid.
Fridtjof Bettum er senior visepresident – teknisk drift for tankrederiet Nordic American Tankers, som ble stiftet av administrerende direktør Herbjørn Hansson i 1995. Tankrederiet har tidligere vært notert på Oslo Børs og er notert på børsen i New York (NYSE:NAT).
– Under andre verdenskrig var den norske kommersielle flåten helt avgjørende for krigsinnsatsen til de allierte. Men siden den gang har situasjonen forandret seg drastisk. Skipene seiler knapt under norske flagg lenger, og er heller flagget under land som Bahamas, Cayman Islands og Liberia.
– I denne settingen er også store deler av besetningen på norske skip utlendinger. Det er noen norske kapteiner, men de fleste sjøfolkene er filippinere og fra andre land. Det var også nettopp en historie knyttet til usikkerheten til lojaliteten til russiske kapteiner på norske skip i tilfelle en krigssituasjon. Hvordan ville den norske kommersielle flåten, hovedsakelig styrt av disse utenlandske besetningene, ha forholdt seg hvis det skulle bryte ut en ny krig?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Rederier trekker seg ut av Hongkong for å unngå USA-Kina risiko
